Sporløst forsvunnet

Tegning: Anders Kaardahl

Tegning: Anders Kaardahl

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les oss på nett i én måned for KUN 1 kr!

Jeg ønsker meg politikere som er mer redde for å bli glemt enn for å tråkke feil.

«Hvor pleier vi å sette støvsugeren?» Jeg lot spørsmålet gjalle gjennom rommene mens jeg nøt sekundene med stillhet jeg visste ville oppstå før min kone skjønte at jeg spøkte. Kanskje var det ikke så rart at hun nølte, mine evner som renholder er visst begrensede, om jeg forstår henne rett.


Men av og til bøyer jeg meg likevel i støvet. Det skjer riktignok i overført betydning, uten at det gjør bevegelsen særlig mye enklere. Uansett, la meg i dag få rope ut min beundring for alle de som tar på seg verv i lokalpolitikken, som bruker sine sårt tiltrengte fridager på papirbunker som strekker seg til taket og endeløse kveldsmøter som litt for ofte tynges av manglende takhøyde. Deres innsats er betydelig, og vi andre som heller tyr til sofaen, bør takke alle som orker reise seg.


Samtidig skal vi stille krav. Dels fordi politikerne passer på våre penger, dels fordi vi ga dem vår stemme da de ga oss sitt ord.
Mange av ordene brukte de til å love forandring. Politikere i alle farger ønsket i valgkampen å framstå som visjonære og endringsvillige. Det skulle skapes drømmer og ny virkelighet, politikken var offensiv, politikerne var slik de fleste av oss ønsker å se dem. Hos noen av dem var engasjementet så stort at en journalist gjerne ville vite om de i det hele tatt hadde noen svake sider eller dårlige egenskaper? «Ja, jeg er fryktelig utålmodig», svarte de, og understreket dermed at det lå styrke selv i svakheten.


Nå ønsker jeg meg mer av svakheten, flere politikere som viser sin utålmodighet, sin iver etter å skape en enda bedre og mer levende kommune. Jeg ønsker meg flere politikere som erkjenner at vår tid på jorda er kort, og at tida i rådhuset enda kortere, og skal vi skape stolthet i vår tid, må vi begynne straks.


Alternativet er at drømmene lett blir dagdrømmer. Kanskje er det det vi ser i havna når alle fortsetter å vente på alle og lite skjer. Kanskje er det det vi ser når vi år etter år glemmer vårt ansikt mot fjorden, førsteinntrykket vi gir våre tre millioner ferjepassasjerer.
Mitt håp er at våre lokale politikere igjen finner fram energien fra valgkampen. Vi vet at viljen til endring finnes, nå gjenstår det bare for politikerne å bevise at de ønsker endringene i sin tid. Og i vår tid. For tida går fort, og faren for at vi ikke ser fotspor når vi en dag snur oss, øker for hver time som forsvinner i prat og venting.


For politikk er engasjement, handling og hardt arbeid. Noen vil sågar hevde at det er en ryddejobb. I så fall er det en fordel å vite hvor støvsugeren befinner seg.

Torgeir Lorentzen, redaktør

Artikkeltags