Lovlig uklart

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Juristene har kuppet det offentlige språket. Resultatet er lovlig uklart.

Jeg lever av ord. De skaffer meg tak over hodet og mat på bordet. De forsørger mine barn og besørger mine pensjonspoeng. I møte med morgenspeilet tenker jeg av og til at det trolig var ordene som skaffet meg en kone.

Jeg lever også for ord. De utdanner oss og danner oss. De informerer, underholder og definerer oss. De er samfunnets smøring. Og de er samfunnets lim. Men bare i sine beste stunder.


I sine verste stunder – når ordene blir stammespråk og endeløse rekker av forutsetninger – er de bare i veien.

Her om dagen møtte jeg et skjema på et lokalt sykehjem. Tittelen var løfterik nok: «Orientering om egenandel for opphold i institusjon». Sjelden har en orientering gjort meg mer desorientert.

Jeg må nå advare mot noen sterke språklige scener: I skjemaet blir det først vist til et departement som i medhold av en lov har fastsatt en forskrift om beregning av egenandelens størrelse. Pust. Deretter følger en økonomisk redegjørelse som kan sammenfattes slik: Prisen for opphold tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp, og med et tak på 75 prosent, med unntak for beløp over folketrygdens grunnbeløp hvor taket er 85 prosent, men med en begrensning slik at beboere til enhver tid skal ha i behold minst 25 prosent av grunnbeløpet i tillegg til fordelen av fribeløpet, med mindre det er snakk om kortere opphold, for da gjelder egne satser. Enkelt forklart.

Hallo? Er det fremdeles noen som leser?

Jeg lider ikke av paragrafallergi, og har ingenting imot jurister, men hvem er det som har funnet på å gi dem kontrollen over offentlige brev?

Selvsagt skal det være juridisk dekning for alt byråkrater formidler i sine brev til oss. Av og til virker det likevel som om offentlige etater er mer opptatt av den juridiske ryggdekningen enn av å informere oss på forståelig vis. Og altfor ofte virker det som om det offentlige har underskudd på gode pedagoger med folkelig språkføring og kryssordgener.

Jeg leste nylig en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Språkrådet. I undersøkelsen sier 98 prosent av statsansatte at de mener det er viktig å forbedre språket i statlige tekster. Samtidig slo 91 prosent av dem fast at de selv skriver godt nok. Det er lett å dra på smilebåndet av slikt.

I møte med offentlige skjemaer får man imidlertid raskt nok justert sitt gode humør – også de av oss som er mer enn middels interessert i både ord og tall. Skatteskjemaer og byggesøknader er av og til så kronglete og utilgjengelige at selv bruksanvisninger for asiatiske kjøkkenmaskiner framstår som fristende og lettlest poesi i sammenlikning. Sågar når de er skrevet på originalspråket.

Heldigvis finnes det noen unntak. Et eksempel fra Utlendingsdirektoratet – til glede for nye lesere – kan få selv garvede norsklærere med strikkejakke til å felle noen gledestårer. Tidligere mottok nye statsborgere følgende brev: «Utlendingsdirektoratet har i dag innvilget søknaden om norsk statsborgerskap etter § 7 i statsborgerloven av 10. juni 2005». Deretter fulgte ikke mindre enn tre tettskrevne sider med byråkratiske formuleringer, tungt tilgjengelige henvisninger og vilkår for innvilgelsen. Konklusjonen mot slutten av brevet var ikke mye klarere: «Statsborgerbrevet og vedtaket om statsborgerskapet skal forevises, jf. passforskriften § 7 syvende ledd».

I dag lyder brevet i sin helhet slik: «Utlendingsdirektoratet har innvilget søknaden din om norsk statsborgerskap. Vi ønsker deg velkommen som norsk statsborger! Du kan hente statsborgerbrevet ditt hos politiet om tre uker. Husk å ta med passet og originalvedtaket til politiet.»

Det er en forvandling som nesten ikke er til å forstå.

Redaktør Torgeir Lorentzen

Artikkeltags