(Østlands-Posten)

Avisa treffer Jan Olav Bergan hjemme på gården ved Bergan i Lardal, der en vanlig søndag morgen ble alt annet enn vanlig.

– Det ble litt dramatisk, kan du si, sier Jan Olav, som fortsatt er litt skjelven etter morgentimenes hendelser, der politiet satte inn store styrker i jakten på mennene som angrep han.

Han var i uthuset på gården, da han fikk en telefon som startet den dramatiske biljakta.

På jakt

– Sønnen min ringte og fortalte at han hadde sett en bil som virket mistenkelig. Bilen hadde ikke lys, hengeren var full av diverse utstyr og den kom kjørende i en voldsom fart. Vi vet at det har vært mange hytteinnbrudd i området, og sønnen min antok derfor at det var tyver som hadde vært på ferde. Han lurte på om jeg kunne gjøre et forsøk på å stoppe dem, forteller Jan Olav Bergan.

Han satte seg i Caddyen, kjørte ned til Berganveien mot Siljan og fikk sperret veibanen.

Bilen han ønsket å stoppe kom etter kort tid kjørende i en rasende fart.

– De bremset da de så meg, men kjørte inn i bakenden på bilen og fikk flyttet bilen min nok til at de klarte å kjøre forbi i grøfta, forteller Jan Olav.

Han valgte å fortsette biljakten som gikk gjennom Hvarnes, og østover langs Holtebygdveien mot Andebu.

– Plutselig stanset de bilen i et skogholt. To menn gikk ut av bilen, med finlandshette på hodet og en slegge eller kølle av noe slag i hånda. Da skjønte jeg at nå er det på tide å skygge banen og snu. Jeg rygget alt jeg maktet, men fikk sleng på bilen og havnet i grøfta. Da kom de mot bilen min og slo løs på sidevinduet med køller, så glasset sprutet, forteller Jan Olav, som ikke fikk gjort annet enn å låse dørene.

– De skrek «gi meg telefonen din» og forsøkte deretter å slå frontruta. Da skaftet på slegga deres datt av, virket det som de ga opp og dro videre, forteller Jan Olav, som deretter fikk varslet politiet.

Uskadd

Han tenker med skrekk og gru på hvordan biljakta og angrepet på bilen hans kunne endt.

– Fysisk har jeg kommet greit ut av det, sier han, og viser fram det som kan se ut som hundre myggestikk på armene.

– Heldigvis beskyttet jeg meg med armen da de knuste ruta, slik at glasspruten ikke traff meg i ansiktet. Da hadde det gått verre, sier han.

I ettertid tenker han at han burde avsluttet biljakta tidligere.

–Jeg burde kanskje skjønt at de var i stand til å angripe, men jeg ble så fokuserte på å ta dem. Det har vært så mange hytteinnbrudd at jeg tenkte at nå er sjansen til å stanse tyvene, sier han.

Politiet satte alt tilgjengelig mannskap ute på leting etter de to personene søndag morgen, og det ble satt opp veisperringer flere steder.

Søndag formiddag klokka 12.39 ble en av de mistenkte pågrepet i et skogholt ved Hvarnes.

Da ØP var i kontakt med politiet rundt klokka 17.30 søndag, var den andre mistenkte fortsatt på frifot.

– Politiet har fått inn melding på at en mørkkledd, klissvåt mann er observert i det samme området som den første mannen ble pågrepet. Vi har satt inn noen patruljer for å finne den andre mannen, men har så langt ikke lyktes med det. Vi håper å få til en løsning ganske snart, sier Inge Omli Landsrød, leder av operasjonssentralen

Traff nesten barna

I ettertid er Jan Olav også svært glad for at sønnen og barnebarnet kom uskadd fra møtet med dem som angrep han.

Både sønnen Morten Bergan og barnebarnet fikk også et tett møte med de to råkjørerne på flukt.

Mens denne intense biljakten pågikk, sto sønnen igjen på Berganveien og var bokstavelig talt innesperret.

Han skulle opprinnelig på hjortejakt sammen med blant andre sønnen sin og en kamerat som ble sluppet av like før han traff bilen.

– Jeg møtte en bil som kjørte så fort at jeg måtte kaste meg til side for ikke å krasje. Jeg kjørte videre, men ble møtt av et tre som var hogget ned slik at den sperret veibanen. Da skjønte jeg at dette måtte være noen kjeltringer jeg hadde møtt på, sier han.

Det var da han kontaktet faren for å høre om han hadde anledning til å komme og sperre veien.

– Jeg snudde og hentet barna som var satt av et par hundre meter unna. De sto og måpte av bilen som hadde kjørt forbi dem i full fart. Barna var bare en halvmeter fra å bli truffet, forteller han.

Morten tok med barna i bilen og kjørte for å få dekning og ringe politiet og for å høre hvordan det gikk med faren. Men på veien tilbake møtte han på enda et tre som var hogget ned og sperret veibanen.

– Veien var stengt av felte trær i begge ender. Vi var rett og slett innesperret og kom ikke videre, forteller Morten.

Han fikk varslet politiet om hendelsene, og etter hvert fikk han telefonkontakt med faren, som da lå på hjul etter råkjørerne.

– Jeg hadde pappa på telefon som fikk sagt at han var på veien mot Holtebygda. Plutselig hørte jeg han rope «nå kommer dem!». Det neste jeg hørte var lyden av glass som ble knust, før det ble helt stille. Da tenkte jeg det verste, sier sønnen, som fortvilt ringte opp igjen flere ganger, uten å få tak i kontakt med faren.

Det tok en liten stund før han omsider fikk tak i politiet som kunne bekrefte at de hadde vært i kontakt med faren.

– Da kunne jeg puste lettet ut. Jeg følte meg rimelig hjelpeløs, og så hadde jeg dårlig samvittighet for å ha sagt fra til faren min.