Dessverre viser speilet meg mitt trøtte morratryne

Men se og kom deg ut, si’r jeg, så får du andre vyer!

Av stort og smått på vandring gjennom byens park og streder

Der venter garantert på deg en liten gledesspreder!


Den blomsten som står sterk og gul langs alle grøftekanter

En optimisme full av liv gjør godt for gamle tanter!

Og humlebolla, tigerstripet, brummer uten pause

Jeg rusler rundt og kjenner på: Er knea lealause?


Men, nei, de står seg ganske godt, du må’kke kjenne etter

Men heller telle humler som jobber så de svetter*

Fra blomst til tre og blomst igjen, hvem tenker på å somle?

Den suger nektar, samler støv – men er det samme humle?


*(Veit ikke om humler kan svette, men det kan jo hende?)


Min morgenvandring fortsetter, og se – der kommer flere!

Av disse mesterverk som ikke lar seg kopiere

De jobber trutt for deg og meg og skjønner ikke bæret

Den er essensen i vårt liv – skal tro når vi vil lære?