Kurt Aust fikk eksperthjelp fra Marinemuseet

EKSPERTISE: Kurt Aust fikk hjelp av Marinemuseet og Per Skjegstad til å lese gjennom teksten.

EKSPERTISE: Kurt Aust fikk hjelp av Marinemuseet og Per Skjegstad til å lese gjennom teksten. Foto:

Helt siden Kurt Aust for 15 år siden planla sin krimserie, visste han at Petter Hortten en eller annen gang kom til å seile med Tordenskiold. I hans sjette bok var tiden kommet.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Nå ligger «Skipet med det onde øye» klar for spenningssøkende bokormer.

Handlingen denne gangen foregår om bord på slaveskipet «Christianus Quintus» i det herrens år 1706.

Kappet to fingre

I skuta, som setter seil mot Afrika og de Vest-Indiske øyer, er 80 mennesker stuet sammen. To av passasjerene er Thomas av Bouberge og hans assistent Petter Hortten.

3. desember må en mann ofre to fingre. Det er opptakten til det klaustrofobiske dramaet som snart vil utfolde seg i all sin gru.

Julaften forsvinner en person sporløst fra skipet. Han blir aldri funnet. Det ser ut til at ingen bryr seg om forsvinningen, foruten den unge Petter Hortten som begynner å spørre seg for. Sjøfolkene er tause. Blant mannskapet får han kontakt med f Førstereisgutten Peter Wessel, som Petter Hortten kjenner fra før, er informant om det som skjer blant mannskapet foran stormasta.

I løpet av noen vinteruker forsvinner en etter en. Det øker dramatikken på et skip uten fluktmuligheter.

Hvor mange som til slutt når land vil ikke forfatteren røpe over et krus varm te på Marinemuseet.

LES OGSÅ: Enda et mysterium mellom to permer

Hentet navn fra mannskapslister

Kurt Aust har studert Petter Wessel, men det finnes ikke så mange konkrete beskrivelser av han som person. Aust har lest seg opp på en epoke som er lite omtalt.

TO FINGRE: Dramaet begynner med at en mann mister to fingre 3. desember 1706.

TO FINGRE: Dramaet begynner med at en mann mister to fingre 3. desember 1706. Foto:

Slaveskipet «Christianus Quintus» er ikke oppdiktet, men det var flere fartøy som bar kongens navn på den tiden.

– Jeg antar at Petter Wessel var ustyrlig, med et glimt i øyet, helt fra barnsbein av. Jeg har også tatt utgangspunkt i skipets mannskapslister, men byttet ut noen navn. Alle personene i boka kunne jo ikke hete Pedersen og Nilsen.

Kurt Aust

Født i 6. desember 1955 i Ikast i Danmark.

Kurt Aust er pseudonym for Kurt Østergaard

Forfatter og frilansskribent.

Utdannet pedagog.

Bosatt i Horten 1982.

Aust debuterte som romanforfatter i 1999.

Har Quiz-spalte i Gjengangeren hver lørdag.

Oversatt til dansk, tysk, nederlandsk, spansk, russisk, sørkoreansk, gresk, tsjekkisk og fransk.

1997 – Slaveskipet Fredensborg – Tegneserie (Sammen med Kin Wessel og Leif Svalesen)

1999 – Vredens dag – Kriminalroman

2001 – Den tredje sannhet – Kriminalroman

2003 – Hjemsøkt – Kriminalroman

2004 – Kongefrykt – Kriminalroman

2006 – De usynlige brødre – Kriminalroman

2006 – Kasper & Måns. Den store kaosdagen – Barnebok (sammen med Kin Wessel)

2008 – Kaos og øyeblikkets renhet – Historisk roman

2009 – Hevnens alkymi – Kriminalroman

2010 – Symboler & demoner : en guide til Dan Browns Det tapte symbol : fakta og fascinerende funn – Faktabok

2011 – Når døde hvisker – Kriminalroman

2013 – Stumme skrik – Kriminalroman

2015 - Dødt løp – Kriminalroman

Overtroiske sjøfolk

– Var det noen kvinner med på båten?

– Ja. Én. Sara, kona til Petter Hortten. Hun spiller en vesentlig rolle i boka, sier han og legger til at sjøfolk var overtroiske, overlatt som de var til naturens krefter. De laget seg noen rare regler. Blant annet trodde de at kvinnfolk om bord betydde ulykke.

Kurt Aust nevner tre grunner til at han har valgt å legge sine komplotter til akkurat 1700-tallet.

LETTET: Det tok Kurt Aust fire år å skrive "Skipet med det onde øye".

LETTET: Det tok Kurt Aust fire år å skrive "Skipet med det onde øye". Foto:

For det første er det en lite beskrevet tid. Det var en tid for store omvelninger. Bøkene kom. Folk lærte seg å lese. Alle var ikke analfabeter. Gudstroen måtte vike for vitenskapen.

– Så har jeg funnet tre betydningsfulle personer å legge historiene rundt. Foruten Petter Wessel, kan nevnes Ludvig Holberg og den danske vitenskapsmannen Ole Rømer.

LES OGSÅ: Hedret med bibliotekpris

Middelalder og opplysningstid

– Du har laget en plan over framtidige bokutgivelser. Hvor mange bøker har du igjen i ditt hode?

– Det vet jeg ikke. Jeg er ikke ung lenger. Denne tok det meg fire år å skrive. Det er begrenset hva jeg rekker.

Terningkast fem

De tidligere bøkene har han brukt to år på.

– Hva var grunnen til at du nå trengte fire år?

– Det var mye å lese seg opp på, og få kilder. Jeg slet med å få det til å sitte, finne den riktige følelsen. Da må jeg gå tilbake i handlingen, kanskje 200–300 sider og skrive om. Dryppvis får leseren litt informasjon.

Bokserien er halvparten historieformidling, og halvparten krimfortelling.

Både VG og Tønsbergs Blads anmeldere ga boka terningkast fem.

For ikke å snuble i idiotiske feil, har Kurt Aust fått hjelp av Per Skjegstad på Marinemuseet til å faktasjekke teksten. Det er han takknemlig for.

– Da følte jeg at jeg hadde hodet over vann.

Oppdaget ingen store tabber

Per Skjegstad oppdaget ingen store blundere, men han fikk en spennende leseropplevelse.

– Det var gøy å bli spurt. Det skjerpet oss på Marinemuseet også. Vi dykket ned i de gamle skriftene og diskuterte. Kurt hadde en god forståelse for det maritime språket på den tiden, sier Skjegstad.

Selv om Kurt Aust har lagt handlingen til et dansk slaveskip, er historiebeskrivelsen, og sjømannsspråket en del av vår felles historie.

Da virkelighetens «Christianus Quintus» i juni 1708 seilte inn til København etter tre måneder på havet gikk 24 av den opprinnelige besetningen på 60 i land. De andre hadde dødd underveis, av dårlig hygieniske forhold og mangelsykdommer. Men det er en helt annen historie.

Artikkeltags