Hvordan kan det være mulig at en mindre seksjon på fylket skal ha stor makt uten å ha økonomisk ansvar eller midler til å følge opp sine vedtak?

I Horten har vi stadig oftere fått forståelse av at vi har et fjerde nivå av beslutninger fra myndighetenes side. Jeg tenker da på seksjon for kulturarv som tar beslutninger som ikke er behandlet politisk og som kan ha store konsekvenser for de som blir berørt av vedtak.

  • Kulturarv har innsigelser og nekter plassering av Startmonumentet på Kirkebakken.
  • Kulturarv har innvendinger og nekter mot nytt bygg på oppsiden av Esso-stasjonen
  • Kulturarv har innvendinger til bygg for brannbiler på KJV
  • Kulturarv har innvendinger mot tiltak for magasin A og B
  • Kulturarv har store innvendinger mot boligen på Vollen.
  • Kulturarv har innvending mot tiltak for hangar B på tidligere flyfabrikk
  • Kulturarv har stoppet utbygging på Eikestrand på grunn av grunnmursrester etter tyske brakker
  • Kulturarv har i møter avvist og kommet med klare innsigelser mot et byggeprosjekt som vil berøre båthusene på HIP.

Flere av disse innsigelsene er basert på synsing fra seksjon for kulturarv. Hva er mandatet til at deres synsing som overprøver andres oppfatning i flere av disse sakene?

Stortinget har vedtatt en forskrift i en verneplan for KJV. I denne verneplan er det listet opp 78 objekter/bygninger/arealer som er underlagt denne forskriften.

Det ene av båthusene i Stjertebukta er bygget på et konstruksjonskonsept utviklet av en fransk ingeniør med navnet Eiffel, der det er benyttet støpestål med naglede forbindelser. Båthusene er kledd utvendig med rustne bølgeblikkplater som er i særdeles dårlig forfatning.

Eiffel har sitt monument stående i Paris med Eiffeltårnet og har ingen kobling for øvrig til båthusene på HIP.

Mangel på vedlikehold er åpenbart på både plater og vinduer på samme måte som for hangar B.

Hvorfor skal bruken av slike områder styres av en liten avdeling på fylket som trumfer saksbehandlingen både hos utbyggere, arkitekter og kommunale myndigheter og kommunestyret?

Jeg har sans for vern av viktige kulturminner fra alle tidsepoker, men det må også kunne brukes skjønn og sunn fornuft når viktige andre og økonomiske interesser for lokalsamfunnet besluttes.