Gå til sidens hovedinnhold

Feiret med åpent hus i 15 timer

Artikkelen er over 6 år gammel

Hun fikk aldri tid til å søke på teaterskolen. Selv mener hun at hun har opplevd mer enn mange av dem som valgte det. Se bildeslide!

– Jeg har jo reist Norge rundt sammen med Inger (Jonsrud journ.anm), da vi opptrådte som Rutta og Tutta. Du skulle bare visst hvor mange rare steder vi har måttet kle oss om! forteller Wigdis Solberg.
 

Hysj!

Hun snakker med store bokstaver. Og utropstegn. Sånn har hun alltid hatt det, denne tornadoen av kreativitet og talent. Da hun i sin tid var butikksjef hos Leif Preus, pleide sjefen å hysje på henne hver fredag, når de hadde sine ukentlige møter.


– «Hysj!» sa han, for han var redd for at kundene ute i butikken skulle høre hva samtalen dreide seg om. Men en dag fikk jeg nok, og da slo jeg i bordet så det sang. «Skjønner du ikke at jeg prøver å dempe meg? Men jeg glemmer det når jeg blir engasjert!» sa jeg til ham. Etter det lovte Leif Preus at han aldri skulle hysje på meg igjen, og det gjorde han ikke heller. Jeg vet jo at jeg er høylydt. Det er bare sånn jeg er. Jeg har så mye volum, sier Wigdis.

Skuespilleren

Det var skuespiller hun egentlig skulle bli. Hver lørdag opptrådte hun i klassens kosetime, som regel med den samme sketsjen.

– De andre ble visst aldri lei av den, ler Wigdis.

– I syvende klasse spurte fru Gundersen oss hva vi ville bli når vi ble store. Frisør og sykepleier sa de andre, men jeg ville inn på teaterskolen.

Slik gikk det ikke. Hun fikk ikke tid. En sommerjobb bak disken i Jahren parfymeri ble til fire år.

– Og så ble jeg spurt om å søke en jobb som skjønnhetsekspert hos Steen & Strøm i Oslo, så da reiste jeg fra byen i noen år, forteller Wigdis.

Heldigvis kom hun hjem igjen, og så seint som i 1995 fikk hun stillingen som turistsjef, i konkurranse med 50 andre søkere.

Startet Masken

Gjennom hele oppveksten hadde hun savnet en teatergruppe.

– Den måtte jeg starte selv, sammen med Trygve Dahl. Det var i 1981. Senere startet jeg Minimasken. Det er jeg glad for, særlig nå som jeg har to av barna mine og flere barnebarn i miljøet.

Fant Scott

Så fant hun også kjærligheten mellom kulissene og kostymestativene. På det tidspunktet var både hun og han bundet fra før.

– Det er ikke sånt man planlegger, sier Wigdis og blir alvorlig for én gangs skyld.

Scott er travelt opptatt med å lage saus til kveldens festmiddag. Hvor mange som kommer aner ingen - de har invitert til åpent hus og dekket på til 60 mennesker.

– Hva var det du falt for, da du møtte Wigdis?

– I begynnelsen var vi faktisk veldig i opposisjon til hverandre. Jeg syntes ikke alltid hun var så gjennomtenkt, og hun mente nok at jeg var veldig treig. Men så ble vi bedre kjent etter hvert, og alt forandret seg. Det jeg falt for, er vel at hun er så god på medmenneskelighet og forståelse! Der scorer hun 11 av 10 mulige.

– En egenskap vi deler er at vi begge er ganske romslige, supplerer den smilende jubilanten.

Festet til fem

Da Gjengangeren snakker med Wigdis dagen etter feiringen, kan hun fortelle om en svært minnerik kveld.

- Jeg har fått et hav av blomster, og utallige presanger. Hele maskengjengen underholdt og vi hadde det utrolig moro, sier hun.

Den siste gjesten gikk klokken 05:00, melder Solberg. Da hadde 150 mennesker vært med på feiringen.

- Men vi var så nervøse for å ikke ha nok mat, så det er fortsatt nok til en fest til, ler hun.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.