Gå til sidens hovedinnhold

Birgithe bak Masken

Artikkelen er over 6 år gammel

Det går et ekko av gamle revytekster gjennom Maskens nye kostymelager på Karljohansvern. Men den lyden er det bare Birgithe Røed Jonsrud som hører.

Teatergruppen Masken har danset og sunget i takt i mer enn 30 år, men langt bak i kulissene har det vært uorden. Sagt på en annen måte: Etter at teppefall har markert enden på en revy og et nytt år har stått for døren, har lageret med rekvisitter og kostymer bare økt. Og det uten et ordentlig lokale å ha alt sammen i.

– Vi har jo huset vårt på Vadlatun, men det er et rent øvingslokale. Vi har lenge hatt behov for minimum 50 kvadratmeter lagringsplass, sier mangeårig Masken-medlem Birgithe Røed Jonsrud.

50 kvadratmeter

Nå har Masken fått et midlertidig, nytt lokale på mye mer enn 50 kvadratmeter. Siden juni har teatergruppen faktisk hatt en hel fløy av Magasin B på Karljohansvern å boltre seg på. Her har 250 søppelsekker med klær, sko, hatter og løspupper, ja alt som oppsummerer teatergruppen Maskens revyhistorie blitt sortert etter farge og stil.

Jonsrud aner ikke hvor mange timer som er lagt ned i arbeidet. Men at hvert plagg og løspupp har fått sin plass er hennes fortjeneste, helt alene.
– Det har ikke skortet på tilbud om hjelp, altså. Det er bare det at jeg må ha et system jeg kan ha kontroll over fra starten av. Man kan kanskje kalle det en diagnose, men jeg liker å ha orden, og det på min måte, sier hun.

Hun har en lang historie som både utøver og instruktør i Masken. Birgithe er ikke fremmed for kontrollfrik-merkelappen. Det hender faktisk hun drar ned på Masken-lageret på kveldstid for å sortere litt. Bare for å få litt ro, som hun sier.

– Det er et tøft og fint lokale, men litt skummelt her på kvelden. Da kommer alle skrekkfilmene fra ungdomsårene tilbake, ler hun.

Nok av minner

Det er heldigvis ikke bare ekkoet fra VHS-tidas maskerte motorsagmenn og spøkelser med ommøbleringstrang som går igjen i Masken-lageret.
En positiv bivirkning av å ha tilbrakt et liv i teateret, er at Jonsrud nå kan plukke et vilkårlig plagg fra Masken-samlingen og umiddelbart høre summingen fra sketsjen eller sangnummeret den tilhører.

– I teater bruker man mange sanser samtidig. Man husker kanskje ikke alt ordrett, men stemningen lagres, sier hun.

Det er nok av minner. Blant tøy og tull henger alt fra Masken-grunnlegger Trygve Dahls hvite lindress til Rutta og Tuttas fargerike miniskjørt. Her er Gastens metalliske matrosdress fra revyen «Vi gjør Horten rikere» i 2011 og komplett, rød pikkolo-kostyme fra «Sommer i Tyrol» i 1996.

– Det er mye 80- og 90-talls her. Spesielt stas er det at vi har kostymer fra den aller første Masken-forestillingen i 1981, til og med finalenummeret. De er så stygge, haha.

Wenche Foss' kjole

Klenodiene strekker seg lengre enn bygrensa. På et stativ står en usedvanlig forseggjort kjole som selveste Wenche Foss har brukt.

– Det finnes vanlig søm og teatersøm. Wenche Foss skulle ikke ha noe teatersøm. Her er det underkjole og alt, sier Jonsrud.

Lageret på Karljohansvern er midlertidig, men man vet lite om når og hva som skal gjøres med det tidligere militære magasinet.
Med tiden tenker Jonsrud å gjøre rommet om til et lite museum. Det er nok av plass, og nok av gamle teaterlamper i lokalet til å smakfullt kunne lyssette alt som står utstilt.

Snart premiere

Å få et ordentlig system i rekvisitter og kostymer har i alle tilfellers skyld kommet på plass til rett tid. Det er ikke mer enn 14 dager til nok en revypremiere på Best Western Horten Hotell.

Med «StatusrappHorten» har Birgithe Røed Jonsrud, som var instruktør på de to foregående revyene, overlatt regien til Marte Amalie Jonsrud Kaardahl.

– Man må åpne for nytenking, det er viktig å ikke stå stille. Nå er det nye folk, nye tanker og nytt formspråk i Masken. Noen vil kanskje oppleve årets revy som litt uvant, men alle nye former for humor er jo det, avslutter hun.

Kommentarer til denne saken