With love, Nobody.

KORSET: Den organiserte religionens hykleri er et av temaene som Nobody ironiserer over. FOTO: ALEXANDER SVANBERG

KORSET: Den organiserte religionens hykleri er et av temaene som Nobody ironiserer over. FOTO: ALEXANDER SVANBERG

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Med kjærlighet vil kunstneren Nobody få oss til å reflektere over egen samtid.

DEL

Da New Yorkeren Nobody fra intet dukket opp i Galleri Galleberg i 2010, introduserte han gatekunsten sin i galleriet. Nå er han tilbake, med friere tøyler og en tydelig agenda. Med utstillingen “Love over hate”, der noen av bildene er malt direkte på veggen, hyller kunstneren medmenneskelighet og kjærlighetens kraft over hatet.


 

Rett i hjertet og sinnet

I gatekunsten er alle i bybildet publikum, enten de aktivt tar del i det eller ikke. Sprayboksen og sjablongene er sterkt representert, men er bare en av flere fasetter som preger betongvegger i flere av verdens byer.
– Jeg lager ikke bilder for å fortelle mennesker hva de skal tenke på, men heller at de skal begynne å tenke, forteller han


Han forsøker med andre ord å gå publikum rett i hjertet og sinnet. Menneskeheten er en vektskål, der kjærlighet og hat hele tiden balanseres opp mot hverandre, forteller han.

– Når vektskåla begynner å tippe over mot hat, avler det mer hat. Jeg mener det samme kan gjøres med kjærlighet, sier New Yorkeren, som åpner den månedslange utstillingen lørdag.

Preget av 22. juli

Kjærlighet over hat går sågar som en rød tråd gjennom de tre hvitmalte rommene i galleriet. Med tegn og tegninger setter kunstneren fingeren på, ironiserer og alvorliggjør blant annet sitt eget hjemlands brokete historie, religionenes hykleri og det amerikanske flagget.
– Under det samme flagget har det eksistert rasesegregering og roten til mye hat, sier han.

Om samfunnet for øvrig spiller en sterk rolle, er det i tillegg flere enkelthendelser som preger valgene han har tatt til den forestående utstillingen. Blant annet nevner han drapet på New Yorkeren Sean Bell, som i 2006 ble skutt og drept av 50 skudd fra 5 politimenn. Massedrapene på Utøya og i regjeringskvartalet slo i tillegg Nobody hardt.
– Det forferdelige som skjedde her i Norge traff meg dypt. Jeg tenkte på dem som besøkte utstillingen min sist jeg var her. Var det noen av deres barn som ble rammet? Da ble verden et lite sted. Det budskapet jeg ønsker å formidle er ikke bare for de som bor i New York, eller Norge, men for medmennesker overalt, sier han med en dyp røst.

Fra nobody til somebody

I de to årene som har gått siden Nobody sist besøkte Galleri Galleberg, har han med innpass i flere mid-level gallerier i New York blitt en somebody. I februar stilte han ut i Cheryl Hasan Gallery, der kunstneren delte veggplass med storheter som Keith Herring og Jean-Michel Basquiat. At fotoboken XCIA av Hank O’Neal viser Nobodys gatekunst over flere sider gir signaler om at Nobody er i vinden. For han er likevel ikke tanken på stjernestatus og kommersiell suksess en drivkraft i seg selv, men muligheten til å bruke kunsten til å utrette store ting.
Av den grunn har han i forbindelse med utstillingen gjort flere kunstneriske samarbeid med blant annet gatekunstnerne AVONE, Russell Fredrick og 12 år gamle Fredrik Veiga fra Åsgårdstrand.
– Hvis jeg kan bruke min posisjon til å trekke andre talenter fram i lyset, så er håpet at de selv gjør noe lignende for andre talenter i framtiden, sier han.

For publikum er det i tillegg en overraskelse i vente. Det i form av et helt unikt samarbeid mellom Nobody og en profilert Vestfold-kunstner. Kortene holdes foreløpig tett inntil brystet fra galleriets side, men undertegnede kan røpe såpass at det er verdt å få med seg.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken