Hva gir man en som allerede har alt i gave? En kulturopplevelse, naturligvis.
Alle vet at Horten ikke er noen rik kommune, men om det er noe vi har i bøtter og spann er det talent, musikalitet og ståpåvilje. Dette beviste Masken nok en gang med sin nye revy “En gave til byen”.
Hyllester til Preus og Wesenlund
En god revy skal få publikum til å skrike av latter, samtidig som det skal være rom for ettertanke og kanskje til og med en liten klump i halsen. Årets revy balanserer elementene godt, og er på sitt aller beste når den framhever menneskene som byen er laget av - både nålevende og de vi i løpet av året har mistet.
Flere måtte nok opp med lommetørkleet da Rolv Wesenlund og Leif Preus ble hyllet i hvert sitt sangnummer. Wesenlund fikk en hel medley satt sammen av sanger fra hans lange karriere på scenen, med nye tekster for anledningen.
Preus fikk en vakker og enkel sang med tittel fra hans slagord “En gang for alltid”, framført av Aurora Jonsrud og Anders Bålsrød.
Også høyst nålevende bysbarn fikk sin velfortjente heder, deriblant Jennifer McConachie - også kjent som “Eple-Jen”.
Se video fra dette nummeret øverst i artikkelen.
Politikerne fikk sitt
Som seg hør og bør skal også byens politikere få sitt pass påskrevet. Ordfører Børre Jacobsen så ut til å more seg kostelig over en godmodig, tonesatt disputt mellom Linda Berglund Stensrud som småforelsket og betatt høyrekvinne og Tore Kristiansen som erkesosialist. De blir ikke helt enige om Jacobsen er byens helt, eller en tulling.
Zvonimir Vojtuleks rolle som svært spandabel politiker med ansvar for skjenkepolitikk ble heller ikke glemt i årets revy.
For lange nummer
Revyens store styrke er de mange gode sangnumrene, der både solister og kor virkelig fikk vist hva de er gode for. Masken jobber under mottoet “Det er feigt å synge unisont”. Med tett og fin koreografi av Birgithe Røed Jonsrud kan det ikke bli bedre.
Se bildeserie fra forestillingen ved å klikke på bildet under:
Til gjengjeld kunne enkelte av sketsjene med fordel vært strammet inn og gjort både kortere og kjappere. Her er det mange gullkorn, men når de fremdeles befinner seg i elvesand kan det bli langt mellom glimtene.
Revyen er ultralokal - skreddersydd for hortensfolk som har fulgt litt med på hva som rører seg i kommunen - men nettopp dette gjør den severdig.
Masken spiller fem forestillinger til, i tillegg til premieren, og det er all grunn til å tro at salen blir like smekk full som den var på åpningskvelden.