- Det hadde vært fint om de hadde gjennomført minst en dans med klærne i behold

HØY PARTYFAKTOR: Gutta var stadig ute i salen til publikums(damenes) høylytte glede. Alle foto: Tore Kristiansen

HØY PARTYFAKTOR: Gutta var stadig ute i salen til publikums(damenes) høylytte glede. Alle foto: Tore Kristiansen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Konsertanmeldelse Chippendales Bakkenteigen kulturhus

DEL
 
Danseensemblet Chippendales skapte «Beatlestilstander» i Bakkenteigen lørdag kveld, i den forstand at det var mye hyl og skrik og rift om de souvenirene som ble kastet ut. Parfymeduften lå tett og partyfaktoren var på topp da muskelbuntene entret scenen med sitt noe spesielle show adressert kun til kvinner. Salen var da også temmelig tom for menn. 
 
 
 
Det var imidlertid noen kvinner som valgte å forlate showet i pausen, og de gikk sjokkerte og hoderystende ut, dette var noe helt annet enn de hadde trodd. - Vi har visst gjort for dårlig research på forhånd, sukket de. Det samme kan vel sies om undertegnede. Det var lite raffinement og eleganse over det som ble presentert og til tider var det ikke fritt for at man følte seg litt brydd.  
 
Om dette i det hele tatt kan kalles kunst, og i det hele tatt fortjener en kulturanmeldelse er nok helt klart diskuterbart. Dette showet, som faktisk var helt utilslørt striptease, ligger helt på grensen av det vi kan kalle kunstnerisk eller kulturell underholdning, men underholdning var det, ingen tvil om det. 
 
Stemningen var helt elektrisk og publikum sitret nærmest av spenning. Alle ønsket å bli sett og utvalgt og kanskje få tak i en av de mange svette t-skjortene som stadig ble kastet ut, eller kanskje aller mest å få lov til å ta på en av disse velpleide muskelbuntene, som med ujevne mellomrom danset ut i salen og klatret oppover benkeradene. Vi fornemmet nærmest en form for kultus blant publikum, og dette fenomenet var meget spesielt å observere. 
 
Det var ikke mye av det som skjedde på scenen som ble overlatt til fantasien, her var det direkte og rett på fra første stund. Alle klisjeene ble spilt ut i hele sin bredde, det var brannmenn, politimenn, marinejegere, sportsutøvere og livvakter, og det var tempo og trøkk hele veien. Det var velregissert veldressert og til fingerspissene perfeksjonert. Showet hadde nok tjent på en anelse mer naivitet og  litt mer fri dressur, da hadde vi kanskje sanset noe annet enn det rent spekulative.
 
 
Det var nemlig ingen tvil om at disse gutta var eminente dansere og at de hadde pumpet mye jern. Showet holdt hva det lovet, men det hadde ikke gjort noe om de hadde «snublet» bare littegrann og vist seg fra en mer menneskelig enn maskinell side. Dette var utstudert kommersielt og absolutt ingenting var overlatt til tilfeldighetene. 
 
Alt stemte; lysbildene, rekvisittene, kostymene, lyssettingen og mimingen til alle disco-sviskene. Ved et par anledninger brøt imidlertid en av guttene med det velregisserte showet og grep mikrofonen og sang selv, dette gav det hele et litt mer menneskelig preg, og etter vår mening hadde de tjent på å hatt mer av denne formen for tilsynelatende improvisasjon. Det hadde også vært fint om de hadde kunnet gjennomført minst en dans med klærne i behold.
 
Gutta kunne ha spart litt mer på «konfekten» innledningsvis og ikke avslørt det meste før pausen. Oppbyggingen var derfor litt paradoksal med tanke på hvor velregissert det forøvrig var. Etter pausen repeterte nemlig det hele seg, men et par innslag av meget troverdig breakdance brøt med det robotaktige preget, og det var befriende. Showet var etter vår mening alt for langt, og kunne med fordel vært kuttet boritmot en halv time. Det var imidlertid ingen tvil om at folk fikk det de hadde betalt for, og mye mer enn det, dessverre.

Artikkeltags