Gå til sidens hovedinnhold

– Klokken ringer for Gamlehorten gjestegård!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gamlehorten gjestegård består av fredet bygningsmasse på fredet grunn fordi dette er en del av vår felles kulturarv og av stor historisk verdi. Anlegget inngår i kulturminnet Horten gård som bør være tilgjengelig for allmenheten på en slik måte at alle kan få oppleve Hortens spennende eldre historie på nært hold.

Jeg protesterer derfor mot omregulering til boliger. Jeg har fulgt utviklingen på KJV på nært hold i mange år, og var en av de som etablerte foreningen Karljohansvernerne i 2000. Vi jobbet for å skape bevissthet om hvilket stort potensiale for næring og kultur som lå i de historiske bygningene på KJV. Vi hadde et godt samarbeid med ordfører Nils Henning Hontvedt som bidro med engasjement og tilrettelegging.

I 2007 var jeg blant de lokale politikerne som jobbet for å legge til rette for næring og kulturformidling på Gamlehorten. Det var et samlet kommunestyre som vedtok å kjøpe eiendommen for senere å selge den til noen som kunne bidra til at dette kunne ble en realitet.

Det ble som kjent et svært vellykket tilskudd til Horten kommunes kulturliv og fungerte som et samlende hjerte for kulturlivet på KJV de kommende årene.

Horten gård som kulturminne omfatter også Det røde hus og Admiralsboligen, de eldre bolighus, med noen sidebygninger.

Jeg og min mann, Viggo Holmstedt, eide Det røde hus med bryggerhus fra 1994 til 2013. De siste fire årene vi bodde der drev vi serveringstedet «Madam Stangebyes gjestehus» i bryggerhuset. Vårt konsept var å tilby hjemmelaget mat og kåseri om Horten i grevskapstid og marinetid.

Vi fikk oppleve folks glede over å få tilgang til felles kulturarv når de valgte stedet som arena for sine festdager, eller kom innom på åpne dager da vi hadde kafe.

I likhet med Fevang og Nordheim på Gamlehorten gjestegård la vi ikke ned driften fordi den ikke lønte seg, men av helt andre grunner. Horten gårds eldre historie er nok fremdeles noe løst forankret i befolkningen. Det er forståelig fordi hele området lå under Marinen i nesten to hundre år.

Men historisk bevissthet og interesse har økt de siste årene etter at flere har hatt tilgang til bygningene. Horten gård - en rik historisk arv. «På 1600-tallet besto Hortensgodset av gården Horten med Egholmen, øya Vealøs, (Vedløs), gården Brom og husmannsplassene Søebodløkken, Nordre Ålebakken, Østre Ålebakken, Hagen (Hestehagen) og Sollistranden...» skriver Thorbjørn Walløe i sin artikkel om Hortengodset i eldre tider. Den er å finne i boken «Horten - fergestedet som ble marinestasjon og by», av Rolf Baggethun og utgitt av Horten kommune i 1960.

Disse innledende linjene i artikkelen sier noe om utstrekningen.

Videre kan vi lese om blomstrende drift på Hortenstangen som området het før Karljohansvern ble etablert. I Vestfolds grevskapstid, 1671 - 1821, fikk gården kongelig ferjeprivilegium. Det var til Hortenstangen de reisende ble fraktet over fjorden fra østfoldsiden, og dette dannet da også grunnlaget for vertshusdriften.

Det tok tid å reise den gangen og Horten gård var også stedets «hotell». Historien om den gjenglemte kjørepisk og regjeringskommisjonens overnatting på gården er godt kjent. Uten vertshuset på gården hadde antagelig marinestasjonen blitt etablert et annet sted.

Skipsbyggeriet på Indre havn hadde sin blomstringstid gjennom 1770-årene til begynnelsen av 1800-tallet. Det ble bygget brigantiner, brigger og skuter lenge før marinens tid. Horten storgård hadde sin del i internasjonal skipsfart. I dag er det kun Gamlehorten gjestegård med sine utearealer vi kan ha mulighet til å beholde som møteplass og arena for kultur- og historieformidling akkurat der den rike historien har utspilt seg.

En del av bygningsmassen er av gårdens eldste. Vernemyndighetene, Vestfold fylkeskommunes avdeling for kulturarv (KA) og Riksantikvaren (RA), har kun som mandat å gi retningslinjer for bevaring av historisk og vernet bebyggelse. Men de har ikke beslutningsmyndighet i forhold til hvilket innhold bygningene skal ha.

Det er eiere/forvaltere som har det ansvaret. Hvordan skulle KA og RA kunne ta det ansvaret ? De kan ikke annet enn å oppfordre til at områder med historiske kulturminner blir tilgjengelige for allmenheten. Og det gjør de også i denne saken.

I løpet av debatten om saken Gamlehorten gjestegård har noen politikere uttalt at de ikke kan stemme mot omregulering til boliger fordi vernemyndighetene ikke har gått i mot det. Det er altså ikke slik det fungerer.

Når noen har historisk, vernet bygningsmasse i sin forvaltning, enten i form av å eie det, eller har ansvar som reguleringsmyndighet (Horten kommune), er det de som har ansvaret for å bruke skjønn og fornuft i forhold til hvordan bygningene blir ivaretatt og utnyttet!

I denne sakens tilfelle er det Horten kommune ved politikerne som har den avgjørende myndighet. Politikerne i vår kommune, de folkevalgte, skal ta en beslutning og stemme for det som blir mest riktig for flest mulig. Dagens eiere av Gamlehorten gjestegård gjør ikke noe ulovlig ved å søke om å bygge om til boliger, men politikerne kan gjennom sin beslutningsmyndighet forvalte sitt tillitsverv som folkevalgte (representanter for folket ) feil.

Et av argumentene som har dominert i debatten om omregulering av Gamlehorten gjestegård er at anlegget er lite drivverdig som nærigs- og kulturarena. Det argumenteres med at det vil kreve for mye investering av kapital. Dette er bare en påstand. og en myte. Selv om noen ikke ser seg i stand til å drive det, er det andre som kan få det til. Og i den senere tid har dette blitt tydeligere.

Det er også en generell myte at eldre bygninger er så tunge å vedlikeholde. De er ikke det. Det er som oftest solide, forutsigbare, og ofte ukompliserte bygninger å forholde seg til hvis de bare får nødvendig vedlikehold.

I kommunestyrets første behandling av denne saken ble det flertall for omregulering med oppfordring til å drive litt kultur. Dagens eiere har ønsket å slippe å drive med kultur på Gamlehorten gjestegård. De har uttalt at det har ikke fungert for dem, og at de vil bygge boliger.

I høringsperioden har de kommet med noe vage løfter om litt mer kultur. Jeg har ikke tro på en kombinasjon av en god del boliger og noe servering og kulturarena på et så begrenset område. Det kan komme til å fungere dårlig som en hybrid som verken er helt det ene eller det andre.

Jeg har inntrykk av at debatten som saken har ført med seg har bidratt til at flere har fått forståelse for den kulturhistoriske verdien Gamlehorten gjestegård har. Og det er bra.

Jeg håper inderlig det blir mulig å beholde dette stedet for folket. Kulturarven tilhører alle, og den skal være mest mulig tilgjengelig for allmenheten!

Kommentarer til denne saken