– Å være fotballtrener er en livsstil i et svært skiftende landskap, og hadde jeg ikke elsket det, hadde det ikke gått, sier Ørn-trener Kjell André Thu.

Ørn er igjen et av landets 30 beste lag. Samtidig tar Thu fatt på sin sjette sesong som hovedansvarlig for Ørns herrelag, og han er dermed den lengstsittende Ørn-trener i det vi tør omtale som «moderne tid».

Billig løsning

– Og jeg er nok også en av de billigste, smiler Kjell André beskjedent.

– Jeg tror Ørn er den eneste klubben på dette nivået som ikke har heltidsansatt trener. Jeg klager ikke, men jeg er altså ansatt i 100 prosent stilling som jobbveileder på Jobbintro med arbeidstid til klokka fire hver dag. Stillingen i Ørn inkluderer minst fire ettermiddagstreninger og en kamp i uka. I tillegg kommer planlegging av treningene og logistikk rundt kampene. I år få jeg god hjelp av sportslig leder Atle Hovde, men det er en 150 prosent jobb, så jeg kan vel antyde at Ørn kommer billig fra det.

– Men som sagt, det er det gøyeste jeg kan drive med, og heldigvis har jeg støtte av en fotballinteressert samboer. Nanett (Ellefsen, journ.anm.) har spilt fotball selv og vet hva Ørn-engasjementet betyr for meg. Det er godt å ha fleksibilitet på hjemmebane, når du aldri helt vet når du kan dra fra kunstgresset i Lystlunden etter en trening. Det skjer alltid noe på slutten av økta, noe som må ordnes – eller en spiller som har et problem han ønsker å drøfte. Klokka kan bli både syv og åtte før det blir middag hjemme i Lerkestien.

Kalnes i gym

Kjell André tilbragte sine første barneår på Vear i daværende Stokke, men familien flyttet senere til Nykirke.

– På Fagerheim hadde jeg Vidar Kalnes i gym, og det var nok det som la grunnlaget for fotballkarrieren, gliser Kjell André, som flyttet inn «te’ by’n» som 18-åring. Det betydde også debut som forsvarer på Ørns A-lag, før en litt omflakkende spillerkarriere fortsatte på elitenivå i Sandefjord Fotball.

– Men etter 2006-sesongen merket jeg at jeg ikke ble satset på i særlig grad, og jeg følte at jeg nærmest ble presset til en overgang til Skeid.

Kjell André Thu spilt 14 kamper for Oslo-klubben i 2007, men trivdes ikke særlig godt i hovedstaden.

– Derfor takket jeg med glede ja da Geir Frigård lokket med overgang til Eidsvold Turn året etter. Det ble en veldig hyggelig sesong, hvor vi klarte å holde plassen i 2. divisjon. Men for å være ærlig, jeg hadde jo fortsatt ambisjoner om å spille på et noe høyere nivå.

Sendte svoger’n ned

Løsningen ble Sarpsborg, hvor Kjell Andrés søster og svoger Ardian Gashi bodde.

– Ardian spilte naturligvis for naboene i Fredrikstad, men jeg fikk kontrakt med relativt ny-etablerte Sarpsborg 08. Det ble et turbulent år. Klubben startet med minuspoeng etter økonomisk rot, og trener Connie Karlsson forsvant midt i sesongen. Det alle husker fra 2009 er imidlertid kvaliken mot arvefienden FFK. Den endte jo med at Fredrikstad – og Ardian Gashi – ble sendt ned, mens Sarpsborg 08 overtok rollen som Østfold-fotballens mest prominente lag, selv om vi tapte for Kongsvinger i siste kvalik-runden. Det var noen veldig kule uker.

Tilbake i Ørn

Sarpsborg 08 rykket for øvrig opp i Eliteserien i 2010, men da var Kjell André tilbake i Horten og Ørn, som da var nyopprykket i 2. divisjon med Ståle Brandsrud som trener.

– Vi hadde et bra lag på den tiden med Jørgen Jalland og Kristoffer Solberg som de mest sentrale spillerne, men i 2012 var det som batteriene var flate over hele linja. Brandsrud forsvant mot slutten av sesongen, og vi rykket ned i den «gamle» og svært uglamorøse 3. divisjon. Heldigvis klarte vi å klatre opp igjen året etter.

I et par Ørn-sesonger med hyppige trenerskifter, gled Kjell André Thu inn i rollen som nestkommanderende på treningsfeltet, først for Lars Bakkerud, så for Morten Rom og Kasey Wehrman.

– Trenere kom og gikk i et par rotete år, og det endte med at Trym Bergmann og jeg fikk ansvaret i 2016, oppsummerer Thu, som året etter overtok roret alene. Det var den første av fem sesonger i den «nye» 3. divisjon.

Privilegert

– Jeg føler meg privilegert fordi klubben har villet satse på meg, sier Kjell André.

– Mitt viktigste bidrag er å bygge en kultur med en lojal spillergruppe. Et sterkt kollektiv er den sikreste garantien for gode resultater, og jeg er ordentlig stolt av det vi har fått til sammen. For klubben er det naturligvis viktig at treneren sørger for progresjon, at laget gradvis blir bedre. Hadde jeg ikke fått til det, måtte jeg trekke meg.

– Det må ha vært nære på da opprykket glapp i siste serieomgang i 2018?

– Ja, den avgjørende kampen mot Sola var nok mitt mørkeste øyeblikk som trener. Vi ledet 3-1 etter 70 minutter, men måtte nøye oss med 3-3 etter en kollektiv mental kollaps. Jeg innrømmer at jeg ikke fikk maks ut av laget i en høstsesong hvor vi tilsynelatende kunne cruise oss til opprykk. Det var en skikkelig nedtur.

Fortjent opprykk

Opprykket kom til gjengjeld etter fjorårets halve korona-sesong.

– Det var en sesong vi virkelig kan være stolte av. Ubeseiret på bortebane med 23-4 i målforskjell, forteller sitt. Seieren over FK Eik Tønsberg på Gressbanen var nok høydepunktet, men også 5-1-seieren over opprykksjagende Hønefoss borte var en knall-prestasjon. Vi var kanskje litt heldige i siste serierunden, men vi fortjente opprykket. Vi var det beste laget gjennom hele høsten.

– Men 2. divisjon er mer enn ett trappetrinn opp, advarer Kjell André.

– Vi møter stort sett klubber som driver helprofesjonelt, og vi er nok det 2. divisjonslaget som har lavest budsjett. Det betyr at vi må spare der vi kan. Vi har ikke råd til å hente inn kostbare spillere. Vi må hente talenter fra et litt utvidet «Stor-Horten» og stille krav til ungguttenes holdninger og ferdigheter.

Raskere, sterkere, smartere

– Men de siste treningskampene har ikke bydd på så mange oppturer?

– Jeg har hatt tre hovedmål, som jeg terper på i sesongforberedelsene: Raskere, sterkere og smartere. Vi har tatt skritt forover hele veien, og jeg er sikker på at vi skal være konkurransedyktige – med stål i både ben og armer, når vi møter Staal i Lystlunden lørdag.

– Har du endret deg i løpet av dine snart ti år som fotballtrener?

– Jeg var nok langt mer stresset de første årene. Jeg følte liksom at jeg i hver eneste kamp hadde noe å bevise. Nå tør jeg å senke skuldrene, både under kampforberedelsene og i selve kampen. Jeg er tryggere og roligere og er nok blitt flinkere til å gjøre endringer og justeringer underveis.

Trener på heltid

– Ambisjoner videre?

– Først og fremst å gjøre en god jobb i Ørn, slik at vi også denne sesongen kan oppleve sportslig fremgang. Men alle skjønner jo at jeg ikke kan være trener i Ørn til evig tid, og frem til november er jeg elev på NFFs trenerakademi, som skal ende opp med UAFAs A-lisens. Neste steg er UEFAs pro-lisens, som gjør at det skal være mulig å jobbe som fotballtrener på heltid. Vi kan kanskje si at det er et siktemål noen år frem i tiden, sier Kjell André Thu.