Gå til sidens hovedinnhold

– Kan skolen utjevne sosiale forskjeller?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Store sosiale ulikheter skaper hardere samfunn med mer vold og kriminalitet, mistillit til styresmaktene og korrupsjon. I Norge har vi heldigvis stor likhet, men de sosiale forskjellene ser ut til å øke. Årsakene til at noen havner på utsiden og blir der, er det ulike oppfatninger om, det samme gjelder hvilke grep som skal gjøres for å begrense problemet. Forslag til tiltak fra de ulike partiene gjenspeiler på mange måter hvilke holdninger de har til om årsaken ligger på det personlige planet eller det er systemet som fører til at noen har vedvarende lav inntekt, blir kriminelle eller ikke bidrar til fellesskapet.

Også i skolepolitikken står likhetsprinsippet sterkt. Alle barn i Norge skal ha opplæring etter de samme læreplanmål og med samme kvalitet uansett hvem de er og hvor de bor står sterkt. En rekke tiltak har blitt innført så som gratis skoleskyss, ingen egenandel på skoleturer, gratis læremidler og stipendordninger i videregående skole. Har du læreutfordringer skal skolen sette inn ressurser slik at du kommer deg gjennom skoleløpet. SV foreslår i tillegg leksefri skole og gratis SFO. Større lærertetthet og økte overføringer til kommunene er også viktige SV-saker.

På tross av et godt skolesystem har forskning vist at skolen reproduserer sosiale forskjeller. Uansett hvilke tiltak som gjennomføres er dette tiltak som til en viss grad bare kamuflerer forskjellene, men ikke gjør noe med kjernen av problemet, den skjeve fordelingen av økonomisk, kulturell og sosial kapital i samfunnet.

En av forklaringene er at skolesystemet er tilpasset kulturelitens oppfatninger av hvilken kompetanse som er mest verdifull. Pisa-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år i skolen og måler barnas kunnskaper i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen er ikke utviklet av pedagoger, psykologer eller sosiologer, men av OECD, et kapitalistisk samarbeidsforum for økonomisk vekst og utvikling. Bakgrunnen er at medlemslandene skal få et bedre grunnlag for å utforme politiske virkemidler som skal sikre økonomisk vekst og sosial trygghet for borgerne. Resultatene smøres ut over avissidene som godt lesestoff og grunnlag for debatt, for å finne ut hva man gjør feil og hvem som gjør ting riktig. Så lurer vi på hvorfor ungdommen føler at de er utsatt for press og i altfor tidlig alder føler de mislykkes. Deres verdi som mennesker i et samfunn basert på økonomisk vekst blir målt gjennom hele skolegangen!

Når ungdommer dropper ut av videregående skole kan det bli en dyr affære for samfunnet. Det er ikke på grunn av at ungdommene ikke kan brukes til noe, men på grunn av at samfunnet har innrettet seg slik at det ikke er bruk for dem. Når Jan Tore Sanner er opptatt av å stimulere til at ungdom skal ta mer yrkesfaglig utdanning er det vel og bra, og mange vil finne ut at fagutdanning gir meningsfulle og godt betalte jobber. Han burde i tillegg sørget for en styrket fagbevegelse, færre vikarbyråer, flere hele faste stillinger i helsevesenet og mindre press på lønns- og arbeidsvilkår på grunn av arbeidsinnvandring. Det ville gitt ønsket effekt. I løpet av pandemien har mange yrkesgrupper blitt mer synlige og fått økt status.

Antikkens filosofer hadde en helt annen oppfatning av hva som var viktig kompetanse. For å være nyttig for et samfunn, burde mennesket utvikle syv ulike dyder; kyskhet, måtehold, barmhjertelighet, innsatsvilje, tålmodighet, velvilje og ydmykhet. Alle disse dydene har sin egen motsats. For måtehold er det fråtseri, mens for barmhjertighet er det griskhet. Egenskaper som er drivere for en verden som holder på å knele på grunn av klimaforandringer og pandemier.

Selv om de nye læreplanene i for eksempel samfunnskunnskap legger lite vekt på dyder, har den viktige kjerneelementer som bærekraft, medborgerskap, samfunnskritisk tenking og fellesskap. Det tenner et håp om at neste generasjon ser tydeligere fordelen av et sterkt fellesskap. Ingen partier har løsningene alene, men enn så lenge må vi faktisk kompensere ulikhetene med et omfordelende skattesystem og ordninger fra fellesskapet, ordninger som gjør at det ikke er fullt så ille å være den med foreldre som ikke kommer seg ut av fattigdomsfella av ulike årsaker. De siste åtte årene har regjeringen kuttet mange slike stønader og gjort livene vanskeligere for de som har lite.

Hvis et klassedelt samfunn forsterkes gjennom skolesystemet, er det også der vi kan snu utviklingen med utenforskap og polarisering. Sammen med et rettferdig grønt skifte, større overføringer fra staten til kommunene, må skolepolitikk være den nye regjeringens viktigste jobb. Stem på et parti som tar barna på alvor, stem SV!

Kommentarer til denne saken