Gå til sidens hovedinnhold

– Kampen for Kristiania-Bohêmen – arbeidernes frigjøring ble Jægers frigjøring

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I anledningen av Arbeidernes dag, benytter jeg markeringen til å løfte frem en ganske bortgjemt del av norsk arbeiderhistorie. Har du hørt om Fra Kristiania-Bohêmen? Det vakre, intense, samfunnskritiske frihetsmanifestet som ble beslaglagt samme dag det utkom den 12. desember 1885? Arbeidernes frigjøring på 1930-tallet førte nemlig til het debatt om denne boken, som på sikt førte at boken igjen så dagens lys, men ikke før i desember 1950.

Men hvordan skjedde det?

Det var den norske arbeiderbevegelsen som var driveren. De avisene som skrev mest om Jæger, var Arbeiderbladet, Oppland Arbeiderblad, og Bergens Arbeiderblad. Ildsjelen som stod for formidlingen, var journalisten ‘’A.P’’, som fikk sine mange artikler og kronikker trykket i flere arbeiderblader i perioden 1915-1936. A.P var, ifølge han selv, en av de som hadde forhåndsbestilt boken i 1885, men som, istedenfor å kunne lese boken i ro og mak, ble vitne til politiets inntog til bokhandlerne.

Jæger-debatten startet for alvor med lektor Olav Storsteins nøkterne biografi Hans Jæger (1935), hvori han skildret Jægers liv og virke, og kulturstriden han var involvert i på 1880-tallet. Et vendepunkt var nok også at han skrev at bokens 50-årsjubileum burde feires ved å oppheve beslagleggelsen, for å demonstrere folkets fremgang. Boken hans fikk varme omtaler av blant annet Dagbladet, Arbeiderbladet, Østlendingen, og Sandefjords Blad.

Dette skjedde midt opp en tid da den norske arbeiderkulturen ble løftet frem som et nytt alternativ til den offisielle, borgerlige kulturen. Samme år Storstein satt Jæger på dagsorden, var politiker Halvard Lange aktuell med Klasse og kulturkamp, der han argumenterte for skapelsen av en ny bevissthet blant arbeidere. Han tok også opp ’’litteraturspørsmålet’’ der han oppfordret landets arbeidersamfunn til å avstå fra litteratur med økonomisk motiv og ‘'borgerlig moral’’. I Arbeiderbladet i 1934-35 ble nemlig slikt omtalt som ‘’forfallslitteratur’’.

Men hva hadde Jæger med arbeidere å gjøre? Hans Jæger var ikke bare en kritiker av det borgerlige. Han var sosialist med to manifester bak sitt navn: Anarkiets Bibel (1906) og Sosialismens ABC (1911). Mens Arbeiderpartiet bedrev en kulturell frigjøringsprosess, hvorfor ikke også ‘’befri’’ en norsk sosialist, hvis verk var kriminalisert av de borgerlige?

Arbeiderpartiet ble involvert Jæger-debatten slik at den fikk politisk slagkraft, men forslaget om lovendring ble nedstemt av det borgerlige flertall i 1936 og 1938. Neste debatt startet tilsynelatende først i oktober 1947 med initiativ fra Bergen Arbeiderblad. Her sammenlignet journalisten den totalitære sensuren i Sovjetunionen med kriminaliseringen av Fra Kristiania-Bohêmen som ‘’en barnesykdom vi må sies å ha overstått’’.

10. november 1950 proklamerte Firdaposten, i kraft av riksadvokaten som hadde lest boken, at den ikke lenger var farlig. Siden 1936 hadde én paragraf vært til hinder for legaliseringen; nemlig §433 som forbød å trykke opp et tidligere inndratt verk. Men som kunstner Arthur Lohne skrev i en hyllest-kronikk i Sarpsborg Arbeiderblad 18. november 1950, trosset Dreyer Forlag regjeringen ved å trykke opp boken igjen samme år, uten at §433 var opphevd. En måned senere kom den første bokanmeldelsen der boken ble erklært som ’’et sentralt verk i norsk kulturhistorie, som en tidsskildring av stor og varig verdi’’.

Fra Storsteins perspektiv var ‘’tiden moden for en nøktern vurdering’’ av boken, mens for arbeidersamfunnene var 1930-tallets sosiale og kulturelle frigjøringskamp startskuddet for bokens legalisering. Slik ble arbeidernes frigjøring også Jægers frigjøring.

Kommentarer til denne saken