Gå til sidens hovedinnhold

Julenissen kommer til alle i Amigitos Små Venner, men han kan ikke gi dem hva de virkelig trenger: Papirer på at de eksisterer.

Artikkelen er over 1 år gammel

«Mange her har ikke noe som helst bevis på at de finnes. Men de fortjener likevel glede, mat og drikke i julen.»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

23. Desember er siste dag før jul hos oss i Pancho Mateo. Da kommer nissen til vårt senter og han er god med alle. Barn og voksne har gledet seg i lang tid. Mange her har ikke noe som helst bevis på at de finnes. Men de fortjener likevel glede, mat og drikke i julen. En bitte liten gave har nissen også med seg.

De skal fra Amigitos med alle sine gode hjelpere også få med seg et stort nett med mat hjem etter at nissen har vært på besøk. Alle fortjener mat i julen mener vi. Og ikke bare i julen, mat og rent vann, trygghet og omsorg også.

De mangler oppholdstillatelse, ID-bevis og drømmen om et bedre liv som brast for lenge siden.

Hva om du ikke hadde en fødselsattest, et person nummer eller et ID-kort?

Du kan ikke bevise for noen at du er du.

Du vet godt hva du heter, men det finnes ikke noe bevis for det. Det finnes ikke noen fødselsdato på papir eller i et system. I mange tilfeller er det faktisk ingen som husker når du er født. Det var ikke et tema med dato, tid og sted da du ble født til fattigdom.

Dine foreldre, om du har en mor og far, husker godt – men det finnes ikke noe bevis. De er selv preget av ikke å høre til i et nytt land, de er preget av at de selv ikke har rettigheter eller kan bevise verken for deg eller andre at du og de eksisterer.

De eksisterer, men de har intet håp om en god framtid, de har hatt drømmer og ønsker om et godt liv. Disse drømmer har forsvunnet etter at de stadig har møtt en virkelighet som har fortalt dem at de ikke er noe.

Dette medfører at de lever i fattigdom, hvor det handler om å overleve dagen i dag og dekke basiske behov. Er man sulten så kan man heller ikke planlegge morgendagen eller framtida.

Det blir sagt at utdanning er nøkkelen til et bedre liv, ja helt enig men uten mat i magen, rent vann og trygghet, kan man ikke utdanne seg. Ingen kan lære, ingen kan tenke på morgendagen om dagens grunnleggende behov ikke er dekt. Tenk deg selv hvordan du er når du er sulten? Vi tenker at vi er sultne når det rumler litt i magen og irritasjonen kommer krypende. Men dette er ikke den sulten som fattige føler. Jeg kan selv ikke vite, for jeg er så heldig å være født i Norge. Men ved å jobbe frivillig i mange år har jeg sett hva som skjer når man virkelig er sulten.

Den gamle mannen som forsøker å drikke oljevann Downtown i Port au Prince, Haiti. Det er få dager etter jordskjelvet og intet annet vann finnes. Barnet som klarer å få tak i en kjekspakke, kastet ut av bilvinduet til en hjelpearbeider, han gjemmer seg i et kloakkrør for å spise. De som virkelig sulter kan heller ikke dele med andre. De har mer enn nok med seg selv.

Det gjør noe med dem å ikke kunne skape seg en framtid, heller ikke for sine etterkommere. For barn får vi mennesker uansett hvordan vi lever. Etter jordskjelvet i Haiti ble det født flere barn enn normalt, vi mennesker trenger «ventiler» for å ha det godt uansett.

Men disse døtrene og sønnene ble ikke registrert i noe system, disse foreldrene hadde ikke noe sted å registrere disse barna, de hadde annet å tenke på; Å overleve dagen i dag.

Vi jobber med mange både voksne som ikke finnes, det er en nesten umulig oppgave å la disse menneskene få et verdig liv. Være i et system, ønsket i sitt land eller et nytt land, ha et papir/ID kort som sier at de finnes.

Vi fortjener alle å bli sett, finnes og ha håp om et bedre liv. Mat i magen og rent vann, en bolig hvor vi kan føle oss trygge er en god start. Så kan vi jobbe videre sammen med disse ikke-eksisterende medmenneskene for å bryte sirkelen av fattigdom.

«Ho ho ho», hilsen julenissen, som ser oss alle – som vil oss alle godt.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.