Gå til sidens hovedinnhold

– Jordvernet er ikke lenger førsteprioritet på politikernes oppgaveliste i Horten

Komikkens skjær ligger over hovedutvalget for klima og energis siste møte.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Cederby bidrar i Gjengangeren til ytterligere diskreditering av politikerne. Våre fremste representanter med hederlig unntak av MDG, ønsket ikke å fronte jordvernet. Det er lett å være prinsippfast i festtaler, men i realiteten lite problematisk å være unnvikende når det gjelder.

Det er nasjonale, regionale og lokale gode intensjoner som alle søker å ivareta dyrka og dyrkbar mark. Det er sendt ett brev fra to departementer i januar 2021 om bevaring av dyrket mark og påpekning om at dette er en nasjonal interesse. Stortingen vedtok i 2015 en jordvernstrategi med målsetningen om at den årlige omdisponeringen av dyrka mark, skal være under 4.000 dekar. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) for Vestfold og Telemark (2019) forteller at matjord er en nasjonal verdi i vårt fylke. I 2040 skal matjordarealet ha økt, og i byggesaker og reguleringsplaner som tillater omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, skal det utarbeides en matjordplan.

Kommuneplans Samfunnsdel (2015 – 2027) viser under hovedmålsetningen «Lokalsamfunnet er i stand til å møte morgendagens behov» til vern av matjord som viktig bidrag for å sikre fremtiden. Forslaget til Kommunedelplan for klima og energi (2020-2032) viser til FNs bærekraftmål nr. 11 «Bærekraftige byer og samfunn», og krav om «fortetting i arealplanleggingen og behovet for bevaring av god matjord».

Jordvernet uthules med velsignelse fra administrasjonen og politikerne, fra alle kanter. Dette følger i særlig grad av det vedtatte utbyggingsprinsippet «spredt konsentrasjon». De groveste og alvorligste tap av de siste årene er Bakkenteigen, Granly skole, Godsterminalen på Helland, Kommunedelplan Skoppum og Bane Nord IC Nykirke - Barkåker. Betydelige jordarealer går ut av mat-produksjonen.

Kommunens utbygging av Granly skole med de store utearealene og en overdådig parkeringsplass, grafset til seg en stor del av Strøm-eiendommens landbruksareal. Det åpnet opp for muligheter for eierne - omregulering og stor fortjeneste. Nå har det dukket opp igjen ett attraktivt forslag fra Nauf og Paulsen. Hva er endret siden sist? Tidligere var det boliger, nå er det lovnad om at Biltema ønsker å etablere seg på restene av Strøm-eiendommen. Arbeidsplasser og inntekter glimter i det fjerne.

Korn gir mager inntekt må vite, men intensiv landbruksdrift trenger ikke store arealer for å skape varige verdier. Tilleggsjord er også en god vei ut av uføret Nauf og Paulsen sitter i. Partnerne er allerede i prosess med administrasjonen og de største partiene i kommunen. Det er alarmerende. Argumentene er nå som før, at arealet er fraksjonert og for lite til å drive effektivt landbruk. Matjorda kan graves av og tas vare på. Administrasjonen og politikerne bør vennlig avvise tilbudet.

Kommunen skal være tydelig på at dyrka mark har en egenverdi - å bevare restene etter Strømeiendommen som landbruksjord er derfor viktig. Ikke minst er jordstykket en god buffer og et grønt vern for skolebarna. Kommunen bør takke av Nauf og Paulsen, og heller tilby Biltema en tomt i havna. Det vil være mer sentralt, mer attraktivt, mer miljøvennlig, og dessuten en god klima- og energimessig løsning. Fortetting er det også.

Dette kan også være et insitament for kommunen til å komme seg ut av et håpløst utbyggingsprinsipp, og dernest en viktig mulighet for å kunne stikke spaden tidligere i jorda i Havna.

Kommentarer til denne saken