Kanskje er det et av de fineste vi har hatt. Juletreet på torget ser i hvert fall både større og grønnere ut enn jeg kan huske fra tidligere år. I tillegg er det viktigere.

Hvis du lurer på hvorfor, finner du svaret på de nederste greinene. Julegavetreet på torget er pyntet med skriftlige gavehåp fra lokale barn, og barna er flere enn før. De tilhører familier som ikke har all verden å rutte med, og selv om lykke og livskvalitet selvsagt ikke skal måles i antall pakker under treet, så er tida vi er inne i utfordrende for en del av byens barn.

For jula gjør de store forskjellene ekstra synlige for våre minste.

Jeg innrømmer at jeg er av dem som leser lappene på treet med en stor klump i halsen. Gutt (14) ønsker seg sparkesykkel. Jente (7) ønsker seg ullundertøy. Jente (13) ønsker seg vinterjakke og vinterbukse i stor størrelse.

De bor i Horten, de er våre naboer, de er våre samtidige. Vi ser dem når vi rusler gjennom byen. Kanskje treffer vi dem med en ball i Lystlunden. Ofte utenom de ordinære treningstidene. For det koster å være organisert, og selv om vi bor i et land som burde kunne sørge for at alle har råd til både fritidsaktiviteter og salt i grøten, så er det ikke alltid slik. Kanskje skorter det litt på vår evne til å ha salt i gråten.

Ja, gråten. For tallene fortjener noen tårer. I dag lever 700 barn i Horten i familier som kan defineres som fattige. Det skjer her hos oss, i vårt nabolag. Det er nesten ikke til å tro.

Og utviklingen går feil vei. Bare det siste året har antall sosialhjelpsmottakere i Horten økt med ti prosent. I gruppa over 30 år er økningen på hele 25 prosent. Mange av mottakerne har ansvar for barn og opplever at økonomien ikke lenger strekker til. Økte renter, dyrere strøm, høyere husleie og dyrere mat preger hverdagen.

Statistikken kommer fra NAV, og den stemmer bra med det hjelperne i Blå Kors forteller.

For også der blir køene stadig lenger. Da organisasjonen delte ut sine matkasser før sommeren, kom det normalt om lag 30 personer. Nå er det ikke uvanlig at antallet er det dobbelte. I tillegg har de 150 unike brukere som benytter seg av tilbudet om frokost og middag.

Behovet er stort, og større enn før.

Heldigvis er det også mange som ønsker å hjelpe.

Blå Kors forteller om frivillige som ønsker å gi av sin tid. Tidgiverne gjør dagen bedre for alle som mottar hjelpen, og kanskje blir den også bedre for giverne. Meningsfullt arbeid har gjerne den effekten.

Gjengen rundt julegavetreet på torget forteller det samme. Det som for få år siden begynte med Mette og Ninas varme hjerter og kloke hoder, er i dag et bredt og aktivt samarbeid mellom en rekke gode krefter.

Kanskje er det i slike samarbeid vi får fram det beste i oss. Julegaveaksjonen på torget er blitt en nydelig miks av frivillig og privat pågåenhet (Lions, Redningsselskapet og Big & Small Print) og offentlig ryddighet (kommunen, NAV og HortenLove). Treet de pynter med ønsker og håp får oss til å åpne våre lommebøker, og selv om det aleine selvsagt ikke løser den lokale fattigdommen, så sørger det likevel for noe viktig: Det åpner våre øyne.

I tillegg skaper det et engasjement vi bør forsøke å ta med oss inn i månedene som kommer. For barn er barn hele året, også når jula er over, og noen av dem trenger noe å stå på om de skal rekke opp til håpet som henger på greinene over dem.