Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg ønsker å være en forsvarer av det ufullkomne

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jakten på det perfekte preger tiden vi lever i. Jeg ønsker å være en forsvarer av det ufullkomne.

De fleste som engasjerer seg i politikken har en drøm om å gjøre verden til et bedre sted. Slik er det også for meg, men drømmen om en bedre verden må ikke forveksles med jakten på det perfekte.

Det perfekte samfunnet og det perfekte mennesket er en utopi. Og hvis perfeksjon er målet, gjør vi rommet for mangfold og forskjellighet trangere.

En ung medisinstudent skrev for noen år siden en kronikk i Aftenposten der han tok til orde for å bruke selektiv abort som metode for å unngå «akkumulasjon av genetiske defekter». Budskapet var at fostre som har et genmateriale som ikke oppfyller samfunnets kvalitetskrav – han tenkte da blant annet på Downs syndrom og andre genetiske avvik - burde aborteres. På den måten kunne vi forhindret at uheldig arvemateriale bringes videre, og gjennom dette eliminere og etter hvert utrydde uønskede avvik. Vi kunne altså kvittet oss med det ufullkomne, og tatt noen skritt nærmere det perfekte.

Jeg syns en slik tanke er skremmende. Jeg vil naturligvis si et rungende ja til både å forebygge og behandle sykdommer, men jeg vil si et like rungende nei til systematisk å luke ut genmateriale som ikke oppfyller samfunnets kvalitets- og standardkrav.

Vi har allerede metoder som med stor sikkerhet kan fortelle oss om et foster har Downs syndrom eller ikke. Vi vet også at de aller fleste fostre som får påvist dette syndromet, i dag blir abortert. Jeg ønsker ikke å fordømme foreldre som tar et svært tungt og vanskelig valg om å ta abort. Men jeg er svært kritisk til at vi som samfunn har lagt opp til en systematisk kartlegging og eliminering av et genetisk avvik som vi ikke ønsker oss.

Jeg mener at alle mennesker, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, legning og funksjonsnivå, har lik verdi. Menneskeverdet kan ikke og må ikke graderes. Skulle vi begi oss i kast med en slik tanke, vil vi alle før eller siden ligge tynt an… Ingen av oss er fullkomne.

Vi må ha en bevissthet rundt hva slags samfunn vi ønsker å skape for fremtiden; om vi ønsker å hegne om mangfold, menneskeverd og likeverd, eller om vi ønsker å strebe etter det perfekte. Vi vet hvilke debatter vi har bak oss fra de siste tiårene, men den teknologiske og medisinske utviklingen skjer raskt. Hvilke muligheter moderne medisin vil by på om 10 og 20 år, og hvilke debatter vi vil få i fremtiden, er det ingen som vet.

KrF har alltid tatt rollen med å løfte menneskeverdet i viktige debatter. Jeg håper vi vil få den muligheten også etter valget i september. Da trenger vi stemmer fra velgere som er enige med oss.

Kommentarer til denne saken