– Jeg er veldig opptatt av framtida. Jeg tenker liksom alltid framover i tid, og liker å ha en plan. Så nå tenker jeg mye på videregående og hva som skal skje etter det, og da er så mye uklart. Jeg blir skikkelig stressa av det. Men det ordner seg vel til slutt, sier Maryam Ketu.

Hun blir 16 år i mars, men har allerede rukket å markere seg for dem som styrer og steller i Horten kommune. Maryam er både tillitsvalgt på Holtan ungdomsskole og sitter i kommunens ungdomsråd. I desember holdt hun altså en orientering for hele kommunestyret.

– Selv om det var på Teams var jeg litt nervøs. Men mamma er flink til å roe meg ned, så da jeg begynte å prate var jeg rolig, forteller Maryam, som også holdt tale på frigjøringsdagen sammen med skolekamerat Oscar Bålsrød.

– Å få tale på Marinemuseet var en veldig, veldig stor ære. Jeg satte stor pris på å få lov til å gjøre det. Det var noe helt spesielt, både med tanke på tema og de som var der for å høre på. Det er sånt som gjør inntrykk, sier 15-åringen.

Maryam møter Gjengangeren dagen etter at hun og resten av ungdomsrådet blant annet har rådet politikerne til å gjøre noe med skolehelsetjenesten. Det er for lenge å vente mer enn to dager når du har behov for helsesykepleier.

– Jeg føler absolutt at vi blir tatt på alvor. Det har kanskje ikke alltid vært sånn, men inntrykket mitt er at vi blir lyttet til. Jeg tror virkelig at politikerne ønsker det beste for barn og unge i Horten.

Godt sted å vokse opp

Når det skrives om barn og unge i avisa, er det ofte som en følge av stadig nye statistikker som forteller at det kan være krevende å vokse opp i kommunen. Vi har mer fattigdom, og flere sliter med psykiske utfordringer her enn andre steder i landet.

Men for Maryam har Holtandalen vært et fint sted å vokse opp.

– Det er selvfølgelig alltid ting som kan bli bedre. Men jeg er kjempeglad i Horten, og kunne ikke tenke meg å vokse opp noe annet sted. Det er ikke sånn at de utfordringene som er i kommunen preger hverdagen vår.

– Når du sier at ting kan bli bedre, hva tenker du på da?

– Jeg mener for eksempel at kulturtilbudet til barn og unge er for dårlig. Det er lite å gjøre på fritida. Det må vi gjøre noe med.

Holtandalen

Hun bor i Holtandalen, sammen med mor og far og tre søsken. Det vil si, eldstesøsteren er mer eller mindre ute av redet og har reist ut for å studere. Men resten av familien sørger for at det alltid er gode diskusjoner og samtaler rundt middagsbordet.

– Vi prater om nyhetene og hva som har skjedd på skolen. Pappa er interessert i veldig mye, og er opptatt av hva som skjer i samfunnet.

– Er det der du har samfunnsengasjementet fra?

– Kanskje det. Jeg har alltid vært en litt nysgjerrig type. Når jeg har fått et svar har jeg aldri slått meg til ro med det, jeg har også spurt hvorfor. Og når det har dukket opp muligheter til å påvirke har jeg grepet dem. Jeg sier selvfølgelig ikke nei til litt innflytelse, sier Maryam og gliser bredt.

Stolt av røttene

Moren og faren flyttet til Horten fra Trondheim tidlig på 90-tallet, så Maryam er både født og oppvokst her i byen.

– Pappa er opprinnelig fra Kongo, mens mamma er fra Tanzania. Hun er født på Zanzibar. Selv om jeg er norsk er det klart jeg har med meg noe derfra, også. Det stikker dypt i meg. Jeg føler meg privilegert som kan hente inspirasjon fra flere kulturer og er stolt av bakgrunnen min. Den gjør meg til et rikere menneske. Og den gjør at jeg vet mye om utslag av sosiale forskjeller og hvordan makten virker.

– Har du opplevd mobbing som en følge av bakgrunnen din?

– Nei, jeg har aldri vært utsatt for rasisme. Det har kanskje vært noen blikk og noen småkommentarer, men ikke noe alvorlig. Jeg vet jeg har vært heldig, for jeg har venner som har andre erfaringer.

– Tror du det er mindre rasisme i samfunnet nå enn tidligere?

– Ikke nødvendigvis mindre, men litt annerledes. Før var det nok mer fremmedfrykt, men det er jo stadig episoder. Likevel opplever jeg at rasisme blir slått hardt ned på med en gang, at de aller fleste skjønner at det ikke er greit. Og så har vi dem som velger å hate, men dem gidder jeg ikke å bruke så mye energi på. De får bare ligge der og marinere.

Fotballtalent

Selv om Maryam altså jobber for et bedre tilbud til barn og unge i Horten, har hun selv null fritidsproblemer. I tillegg til å være tillitsvalgt på Holtan ungdomsskole og sitte i ungdomsrådet i Horten kommune spiller hun også fotball.

– Fotballbanen er et fristed for meg. Der får jeg spilt ut hele følelsesregisteret, både frustrasjon og glede. Hvis jeg har en dårlig dag merkes det fort på feltet, gliser den tøffe midtstopperen.

Maryam er en del av Borres svært talentfulle 06-lag, som både er kretsmestere og har slått godt fra seg på nasjonalt nivå. I tillegg er hun kretslagsspiller for Vestfold.

– Har du ambisjoner på fotballbanen?

– Jeg spiller så lenge jeg synes det er gøy, og så får jeg se hvor langt jeg kan komme. Samtidig kan ikke treningen gå ut over alt annet, jeg må finne en balanse.

– Det er jo spillere fra Borre som markerer seg i utlandet om dagen?

– Jaaa, Mina (Schaathun Bergersen) scoret nettopp for Roma. Det er utrolig inspirerende og kjempegøy.

Tid for seg selv

Til høsten skal hun begynne på videregående, og planen er å gå studiespesialisering. Karaktersnittet er bra, og Maryam legger ned mye tid på skolearbeid.

– Det meste av tiden min går til skole, lekser, trening og være sammen med venner. Men etter hvert merker jeg at jeg har behov for litt tid for meg selv, også.

– Hva gjør du da?

–Så lite som mulig, egentlig. Prøver til og med å ikke tenke, bare hører på litt musikk og finner roen. Puster ut, forklarer Maryam.

– Du er glad i musikk?

– Ja, veldig. Hele familien er det. Det er liksom alltid musikk i huset. Jeg hører både på nytt og gammelt, en av favorittene er faktisk Fleetwood Mac, sier Maryam og ler.

Også på filmfronten står hun i spagat mellom nytt og gammel. Samtidig som klassikeren «Breakfast at Tiffany's» er en favoritt, synes hun den nye Spiderman-filmen var fantastisk.

– Jeg skal ikke spoile noe, det er mange som ikke har sett den ennå. men det er kanskje den beste filmen jeg har sett. Jeg var på premieren på Horten kino og det var bare SÅ bra, sier hun.

Korona

Det å kunne gå på kino igjen setter Maryam stor pris på. Å gå på skolen, også. Koronaen har vært en veldig spesiell tid for ungdommen. Mye som tidligere var en selvfølge, ble plutselig borte.

– Man oppdager for eksempel hvor viktig skolen er som møtested for oss unge. Koronaen har også lært meg at det er viktig å ta vare på det man har. Det er ikke noen vits i å grine eller blir sur for noe som egentlig ikke betyr så mye. Så derfor er jeg stort sett blid.

– Er du sjelden sint?

– Jeg kan bli ganske frustrert. Men aldri forbanna. Jeg tror ikke engang mamma og pappa har sett meg skikkelig sinna.

Det hun imidlertid gleder seg aller mest til når pandemien og alle tiltakene er historie, er å kunne reise igjen.

– Jeg har besteforeldre både i Kongo og på Zanzibar som jeg ikke har sett på lenge. Å ikke kunne besøke dem er skikkelig kjipt. Så det blir veldig bra å kunne reise ned.

Kunst og stress

– Du fikser tilsynelatende det meste du begir deg inn på. Er det noe du ikke kan?

– He-he, ja. Klart det. Og det som er den største sorgen er at jeg ikke er flink til å tegne og male. Jeg er veldig interessert i kunst, men klarer ikke å formidle det jeg har i hodet ned på papiret. Og så er det jo det med framtida, da. At det stresser meg. Det er ikke det at jeg ikke har funnet noe jeg har lyst til å bli. Det er mange ting jeg har lyst til å bli. Da må jeg velge, og så får jeg angst for å velge feil. Så selv om jeg er veldig spent på framtida er jeg også litt engstelig. Og det er jo litt unødvendig …