Gå til sidens hovedinnhold

Jeg er så lei av slagordet «Vanlige folk»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvem er egentlig det? Og hvorfor i alle verden er det Jonas Gahr Støre som lanserer det, han er jo slett ikke blant vanlige folk! Han er steinrik og de tre sønnene hans har nå blitt det de også, etter arv fra pappa. På 70-tallet ble jeg ertet, ikke mobbet akkurat, jeg var for tøff til det, (mobbet andre litt jeg også, dessverre ) fordi jeg var datteren til direktøren på Sapi, det het direktør den gangen og folk trodde vi var så rike. Vi var ikke det, ref, Borreminne 2015, 2016 og 2020, vi var egentlig vanlige folk.

Men så faller jeg etter hvert ikke under den kategorien lenger da, som voksen. Jeg er gift med en dame, ganske velkjent i Horten nå. Vi har holdt sammen i over 30 år, men uvanlige, ja det er vi jo, uff.

Og hva med alle de andre gruppene av uvanlige folk, altså de som de fleste av oss ikke definerer oss med, det finnes en fleng av grupper. Jeg kan jo bare nevne noen: Blinde, hørselshemmede, transvestitter, utviklingshemmede, fattige, rusmisbrukere, psykisk syke, demente, de med ME, kreftsyke, de med sukkersyke, de med ALS, rullestolbrukere, de med Downs, flyktninger og en lang rekke andre grupper.

Joda, vi omtaler dem ikke som uvanlige folk oss imellom, men disse gruppene blir jo ikke på noen som helst måte ivaretatt som «vanlige folk». Vel, vel, vi er ikke vanlige heller, vi er faktisk per definisjon uvanlige selv om vi likevel er som folk flest. Noen av oss trenger bare litt mer ressurser enn andre, men får vi det i den nye regjeringens mål? Neppe.

Nå er det vanlige folks tur, det er så frekt sagt at det ikke er til å tro, uansett hvem det kommer fra egentlig. Det er faktisk så diskriminerende at det ikke er til å fatte. Jeg har lyst til å si og jeg gjør det nå: Hvem faen er vanlige folk?

Hver og en av oss er unike, sjeldne utgaver alle sammen. Uavhengig av hvem som fødte oss, hvordan vi ble og hva vi trenger. Vi er alle unike og verdifulle tillegg i hverandres og andres liv. Hvis vi ikke kan ta vare på det og mangfoldet det gir oss har vi allerede tapt uansett om vi er sosialister eller kapitalister.

At noen nå får hjelp til høye strømregninger er sikkert flott, men det er mange, mange som trenger hjelp til mye mer enn det. Vi trenger samhold, tilhørighet, mangfold og å bli sett. Vi trenger ikke minst å ta vare på våre eldre, de hjemmeboende som må ha hjelp fra hjemmetjenesten og de på sykehjem. Som vi leste i Gjengangeren, de blir låst inne til tider, de aktiviseres lite og maten er mildt sagt elendig. Jeg har selv en mor som fikk mat fra sentralkjøkkenet og som nå bor på sykehjem. Maten de blir servert er faktisk til å bli kvalm av og disse flotte menneskene bygde landet vårt, enten med sosialisme eller kapital. Uansett ganske vanlige folk!

Nå er det bare kapitalen og makten som rår. Jeg har stått frem i avisen før som flau av å være norsk, nå er jeg det igjen! Det irriterer meg enormt at det skal være sånn.

Kommentarer til denne saken