Etter to år med pandemi, som ga store begrensninger for så å si all fotballaktivitet både i bredden og toppen, fikk vi i 2022 gjennomført ett tilnærmet normal år.

Men pandemien har satt sine tydelige spor både hos aktive, frivillige og klubborganisasjonene både i Vestfold og de øvrige 17 fotballkretsene.

Frafall av frivillige og aktive har forsterket seg under pandemien – samtidig har utfordringer med anlegg, med bla. høye strømkostnader til drift av anlegg, strengere miljøkrav til anlegg/kunstgress og etterslep til vedlikehold, gjort klubbdriften krevende for mange.

Som styreleder i fotballkretsen er jeg uansett veldig stolt av det arbeidet som alle klubbene med sine ansatte og svært mange frivillige gjør i sine lokalsamfunn for å tilby barn, ungdom og voksne gode, trygge og inspirerende fotballaktiviteter!

Det er imidlertid ett område som jeg ikke er fornøyd med, og som er bakteppet for mitt største nyttårsønske for Vestfold fotballen i 2023 - utviklingen på jente / kvinnefotballen i vår krets.

Selv om aktivitetstallene fra 2015 til 2021 viser en relativt stabil andel både for 6- 12 år og fra 13-19 år, så viser de samme tallene at vi er blant de aller svakeste av de 18 fotballkretsene i landet. Derfor må vi sammen, krets og klubber, gjennomføre målrettede tiltak som gir bedre utvikling og vekst i antall jenter / jentelag i fotballen.

Jenter 6-12 år: Aktivitetstallene pr. krets viser at vi har nest lavest andel aktive jenter i alderen 6-12 år med 13,6 prosent. Gjennomsnittlig andel i kretsene er på 24, 1 prosent. Andelen har vært stabil på dette nivået i mange år – og det lov å glede seg over at rekrutteringen og antall lag i 6-7 års klassene er økende de siste to årene (2021 og ikke minst 2022.) At andelen aktive jentespillere i denne aldersgruppen har vært stabil siden 2015 tyder på at mange av klubbene har gode tilbud og lagsmiljø for de yngste jentene.

Jenter 13-19: Her viser de siste aktivitetstallene at bare 6,7 prosent av mulige jenter i denne aldersgruppen spiller fotball i Vestfold. Dette er desidert laveste andel sammenlignet med de øvrige fotballkretsene – hvor gjennomsnitt er 13,9 prosent (hvilket også er for lavt i forhold til Norges Fotballforbund sitt strategiske måltall på 20 prosent)

Årsakene til denne svake utviklingen er nok mange og sammensatt, og det er heldigvis gode eksempler også i Vestfold på klubber som har god vekst i antall aktive jenter i mange aldersgrupper. Men samlet sett er vi nødt til å fastslå at utviklingen er svakere enn målsettingene. Vi må dessverre konkludere med at vi har mange skjøre jentemiljøer rundt om i Vestfoldklubbene. Det blir stadig færre lag i ungdomsfotballen og rekrutteringen blant de yngste gir ikke gode nok effekter oppover i aldersklassene.

Hvorfor skal og må vi gjøre noe med denne utviklingen? Det er mange og gode grunner til dette for alle som er engasjert i fotball og som ser samfunnsverdien av gode/solide klubbmiljøer i alle våre byer og tettsteder.

Den aller viktigste grunnen er selvsagt at både jenter og gutter skal tilbys gode og like muligheter med fotballen i sine nærmiljøer. Dernest fordi det dreier seg om 50 prosent av rekrutteringsgrunnlaget for klubbene både når det gjelder aktive og frivillige. Det handler også om det økonomiske ressursgrunnlaget for klubbenes økonomi – jo flere jenter/kvinner som deltar som aktive - desto mere inntekter i form av kontingenter og treningsavgifter – noe som også vil styrke mulighetene for bedre økonomiske samarbeidsavtaler med bedrifter og andre ressurskilder.

En fjerde og ikke minst viktig faktor er at de sportslige resultatene for jentene vil bedre seg gjennom sterkere og bedre jentemiljøer i klubbene. Det handler om at det må legges til rette for at både gutter og jenter slik at alle kan oppleve glede, drømmer og felleskap med fotballen. Den negative utviklingen i antall lag, antall aktive jenter samt svake sportslige resultater kan tyde på at det siste ikke er tilfelle i flere klubbmiljøer.

Til slutt er det også å påpeke at rammevilkårene i Vestfold, med sine lange fotballtradisjoner, gode anlegg for fotball og korte avstander, ikke på noen som helst måte bør ha en svakere posisjon i utvikling av jentefotballen enn resten av landet.

Sportslig status jentefotballen: En kort gjennomgang av sportslig nivå er ikke spesielt lystig for alle jenter i Vestfold som drømmer om å nå langt med fotballen i eget fylke: Ingen lag i de to øverste nivåene i 2023. Ett lag i den nye spissede nasjonale 2.divisjon (nivå 3) med totalt 28 lag. Kun 3 lag i den nye regionale 3.divisjonen sammen med lag fra Telemark, Agder og Buskerud.

Økte økonomiske forskjeller: Gjennom den nye mediaavtalen for norsk fotball fra 2023 vil de økonomiske overføringene til de to øverste nivåene i jentefotballen, (Toppserien og 1.divisjon) mer enn dobles til ca. 80 millioner i året i de neste 6 årene! Dette er uten tvil ett lenge etterlengtet økonomisk løft for toppfotballutviklingen for jentene.

Men dette er i all hovedsak penger som tilfaller de 20 klubbene som er i toppfotballen i dag. Når vi i Vestfold ikke har noen lag som får en del av denne økonomiske kaken, så vil avstanden opp bli enda vanskeligere å tette for lag/klubber fra vårt område i tiden fremover.

De beste unge talentene vil naturlige nok søke til klubbmiljøer i Oslo eller andre regioner, for å få den beste sportslige utviklingen og de beste rammebetingelsene for å satse på fotballen.

I NFF sin strategiplan for perioden frem til 2025 er ett av de strategiske hovedmålene som følger: «NFF vil øke andelen jenter og kvinner i fotballen, på og utenfor banen. Vi skal rekruttere, utdanne og inspirere flere kvinnelige spillere, trenere, dommere, ledere og tillitsvalgte.»

Styret i Norges Fotballforbund besluttet i desember 2022 en vesentlig økning i de økonomiske rammene til kretsene (budsjettforslag som endelig skal vedtas på forbundstinget i mars) og dette vil komme alle fotballkretsene til gode allerede i 2023.

Økte økonomiske overføringer fra NFF sentralt vil gi kretsstyret og administrasjonen handlingsrom til å øke aktiviteten overfor klubbene innen flere viktige områder. Trener– og spillerutvikling, klubbutvikling og sport i klubb blir hovedfokus i denne satsingen.

Konkrete tiltak er bla. 30 klubb besøk med tema «på med drakta» hvor jenter / kvinner er hovedtema. En stor samling for klubbene med spesielt fokus og oppfølging av klubbene i deres arbeid med bedre rekruttering av jenter. Flere ekstratilbud for jenter 9-12 og jenter 15-17 med tiltak i hver av byene i kretsen. Gjennom kvalitetsklubbarbeidet bidra til at klubbene styrker sitt arbeid for å beholde jentene lengre aktive i klubben og sørge for at klubbene øker den sportslige kompetansen i og rundt jentemiljøene i klubbene.

Regelendringer som er innført med hensyn til samarbeidslag og mer utstrakt formelt samarbeid mellom klubbene er ett viktig tiltak. Det er derfor gledelig med den type samarbeid som er satt i gang bla. i Horten med fire av kommunens klubber involvert. Ulike samarbeidsmodeller i andre klubber er også etablert for å kunne klare å tilby to lag i en årsklasse og dermed ett bedre helhetlig tilbud for alle. Men det er svært viktig at ulike samarbeidsmodeller ikke går på bekostning av rekrutteringsarbeidet på jentesiden i de klubbene som deltar i samarbeidsløsninger. Både administrasjon og styret i kretsen vil følge opp denne utviklingen og sette krav til klubbstyrene og rekrutteringsansvarlige i klubbene.

Vi har i tillegg en meget kompetent sammensatt sportskomite som gjennom sitt arbeid både med oppfølging av tiltak for spillere av begge kjønn i sone/krets/landslagskole gruppene, også skal ha ett ansvar for tiltak/aktiviteter som styrker breddeaktiviteten i klubbene for begge kjønn i barne- og ungdomsfotballen.

Sammen med økt tilbud til trener – og lederutdanning, med mål om å få med flere jenter / kvinner, er jeg overbevist om at vi vil klare å løfte både kvantitet og kvalitet på jentefotballen allerede før den nye fylkesgrensen trekkes opp igjen fra 1.1.2024. Men fakta- og utviklingskurver må løftes inn i styrerommene i samtlige klubber med barne- og ungdomsavdelinger!

Godt nytt fotballår!