Nylig lanserte Frankrikes president at han ville bekjempe sykdommen endometriose. Dette er gode nyheter. De fleste har ikke engang hørt om denne sykdommen som rammer én av ti kvinner.

Når Emmanuel Macron, Frankrikes president, ved starten av året lanserte en nasjonal strategi for å bekjempe endometriose sa han følgende: - Dette er ikke et kvinneproblem, det er et samfunnsproblem.Her er Sanitetskvinnene helt enig. Når titusenvis av kvinner lider i stillhet og lever med unødvendige smerter, da er ikke dette bare et problem for hver enkelt kvinne, men en tydelig underprioritert samfunnsutfordring.

Mange forbinder Sanitetskvinnene med fastelavnsris, de fargerike kvistene, som i disse dager preger titusenvis av norske hjem. Det mange ikke vet er at disse fastelavnsrisene er en av Norges største satsninger på kvinnehelseforskning. Hvert år binder Sanitetskvinnene over 130 000 fastelavnsris som gir rundt 10 millioner kroner i inntekt.

Bare i Vestfold har vi buntet og pyntet flere tusen ris. Denne innsatsen bidrar direkte til banebrytende forskning.

Siden 2015 har Sanitetskvinnene støttet forskning på adenomyose, som betegnes som endometriosens “søskenbarn”. Dette er en sykdom som påvirker 8-20 prosent av alle kvinner. Det kan føre til markant redusert livskvalitet i form av store magesmerter, kraftige menstruasjonsblødninger og ufrivillig barnløshet. Til tross for kraftige plager, er sykdommen svært underdiagnostisert. Forsker og gynekolog Tina Tellum ved Oslo Universitetssykehus har løftet adenomyose som et forskningsområde både i Norge og internasjonalt, med Sanitetskvinnene som betydelig støttespiller. Forskningen har resultert i utviklingen av et diagnoseverktøy som stipendiat og gynekolog Marianne Omtvedt nå prøver ut. Dette kan bidra til at flere kvinner får riktig diagnose.

Sanitetskvinnene er altså en av Norges fremste bidragsytere til forskning på kvinnehelse. Men det ønsker vi ikke nødvendigvis å være. Vi ønsker at det offentlig skal bidra betydelig mer til kvinnehelseforskningen. Vi håper derfor at den nye regjeringen vil bevilge friske, årlige og øremerkede midler til Norges Forskningsråd på kvinnehelse.

Samtidig skal det mer til for å sikre likeverdige helsetjenester. Ta for eksempel endometriose som er nevnt tidligere. Det er en sykdom som rammer opptil 10 % av alle kvinner og samfunnskostnadene på dette er estimert til rundt 13 milliarder i året. Mens vi i Norge fortsatt krangler om et norsk nasjonalt senter, har Sverige nå sitt fjerde senter for endometriose for å kunne tilby blant annet avansert endometriosekirurgi. Kvinnene som rammes av endometriose har en gjennomsnittlig ventetid på diagnose på syv år. Slik kan vi ikke ha det.

Det er også nødvendig å sørge for at kvinner selv har og kan tilegne seg kunnskap. Derfor foreslår Sanitetskvinnene at det bevilges penger til en kvinnehelseportal. Målet med en slik nettportal er å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten ved å samle og systematisere forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse i et livsløpsperspektiv. Vi er håpefulle til at den nye regjeringen gjør dette mulig.

I over 75 år har vi bundet og solgt fastelavnsris over hele landet. Det skal vi holde på med i minst 75 år til. Men da har forhåpentligvis kvinnehelseforskningen fått den statusen den fortjener.