– I disse landene tar livmorhalskreft flere kvinneliv enn noen annen kreftform

Av

Livmorhalskreft har blitt en markør for global ulikhet i kvinnehelse.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.September er måneden for den viktige #sjekkdeg-kampanjen her i Norge. Med det enkle budskapet «ring legen, ta livmorhalsprøve, reduser sjansen for å få livmorhalskreft», minner den oss om at dette er en sykdom det er mulig forebygge.

Livmorhalskreft er ikke bare mulig å forebygge; den er også nærmest mulig å utrydde. For oss i Leger Uten Grenser er det derfor frustrerende å være vitne til at det nok en gang er kvinner i fattigere land som betaler den høyeste prisen. En av grunnene er at rike land blir prioritert når vaksiner selges på det internasjonale markedet. Hver dag ser vi konsekvensene.

I byer som Blantyre i Malawi har jeg sett de skremmende følgene av dette. Jeg har møtt utallige døende kvinner som det er for sent å behandle; jeg kan bare tilby smertelindring enten hjemme hos dem eller på sykehuset. Vaksineteamene har måttet sende bort jenter fra vaksinasjonsstasjoner på grunn av mangel på vaksiner.

Vi ser hvordan altfor mange kvinner først oppdager kreften når den er i et sent stadium. De kommer ofte til klinikken fordi de har store smerter og vaginale blødninger. Noen er heldige; de blir sjekket ved en av mange klinikkene satt opp i samarbeid med de lokale helsestasjonene, og får diagnose i tide. Slik er det mulig å enten operere, gi cellegift eller strålebehandle på sykehuset.

I høyinntektsland har derimot rutinemessige vaksinasjonsprogrammer og screening-kampanjer blitt innført. Det ser vi tydelige resultater av. I land som Norge, Skottland og Australia går sykdomstilfeller og dødeligheten ned.

Samtidig gir følgende faktum et hardt slag i magen: I hele 42 land er fortsatt livmorhalskreft den kreftformen som tar flest kvinneliv i verden.

Om vi skal ta Verdens helseorganisasjons (WHO) globale strategi for å eliminere livmorhalskreft som et folkehelseproblem på alvor, må tilgang til vaksinering, screening og oppfølging bedres raskt – også i land som ikke har ressurser til å tilby alle jenter og kvinner et helhetlig tilbud.

Leger Uten Grenser jobber i land der det ikke finnes tilstrekkelig med #sjekkdeg-kampanjer. I land som Malawi, Zimbabwe og Mali, land der Leger Uten Grenser jobber med livmorhalskreft, finnes det svært få muligheter til å ta en livmorhalsprøve, og enda færre muligheter til å få behandling.

I Malawi, der dødeligheten for livmorhalskreft er en av høyeste i hele verden, får flere enn 4.000 diagnosen hvert år. To av tre kvinner dør.

De fleste land i verden har heller ikke tilgang til nok vaksiner mot humant papillomavirus (HPV) – det seksuelt overførbare viruset som forårsaker kreft i livmoren i over 99 prosent av tilfellene. Majoriteten av HPV-vaksiner blir i dag solgt til høyinntektsland – simpelthen fordi de kan betale mer for dem.

Det er i dag legemiddelselskapet Merck som dominerer markedet for HPV-vaksiner. Med stor markedsmakt følger også friheten til å sette en uforsvarlig høy pris. Merck har valgt å la være å imøtekomme behovene i lavinntektsland. Isteden begrenser selskapet salg og produksjon av vaksinen til høystbydende i Europa og Nord-Amerika.

Dette er resultatet: Bare 21 prosent av verdens lavinntektsland tilbyr i dag HPV-vaksine til befolkningen sin mens 79 prosent av høyinntektslandene gjør det samme.

I land med høy forekomst av hiv, som Zimbabwe, Eswatini og Malawi, kan økt tilgang på HPV-vaksine bety forskjellen på liv og død.

En kvinne med hiv har høyere risiko for å utvikle livmorhalskreft. Hos de med velfungerende immunforsvar tar det nokså lang tid før unormale celleforandringer blir til kreft – mellom 15 og 20 år. Hos hiv-positive er imidlertid HPV-infeksjon spesielt aggressiv – så aggressiv at prosessen kan gå dobbelt så fort.

WHO har anslått at antall dødsfall som følge av livmorhalskreft globalt kan øke med nesten 50 prosent innen 2040 dersom vi ikke endrer dagens situasjon.

Det må legges press på legemiddelindustrien for at vaksiner blir gjort mer tilgjengelig – både for lokale myndigheter i lavinntektsland og for helseorganisasjoner på bakken, som Leger Uten Grenser.

Vi har heller ingen tid å miste når det kommer til å kraftig bedre screening- og behandlingstilbud i områder med høy forekomst. Tilbudet må koordineres med annen helsehjelp, som pågående hiv-programmer. Cellegift, strålebehandling og kirurgi må også bli gjort tilgjengelig for alle kvinner som er diagnostisert tidlig nok – uavhengig av hvor hun bor.

Å sjekke seg skal ikke være et privilegium som er reservert for en brøkdel av verdens kvinner. Det er alle kvinners rett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.