Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor roper vi sykepleiermangel?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har rekordsøkning til sykepleierutdanningen, og internasjonal undersøkelse setter Norge på førsteplass over land som har gode helsetjenester, Hva er det da vi sykepleiere er så bekymret for?

Undersøkelsen sier ikke noe om det økende presset helsepersonell må forholde seg til for å opprettholde helsetjenesten i Norge. Undersøkelser viser at pasienter ofte er fornøyd med hjelpen de får, men at helsepersonell strekker seg svært langt.

Ukentlig får vi henvendelser fra sykepleiere som sier at de ikke orker mer. Arbeidspresset både i sykehus og flere deler av kommunal virksomhet er for stort, og ansatte står i et urimelig press. En sykepleier fortalte at hun fikk 30 SMS i løpet av ei uke, med oppfordringer om å si ja til ekstravakter. Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre får et dilemma ved å si nei til ekstravakter. De frykter for at fødende mødre kommer til sykehus uten å bli møtt av jordmor, at dårlige pasienter ikke får nødvendig hjelp og så videre, eller at kollegaer på nytt må strekke seg enda lengre.

En sykepleier fortalte om kveldsvakt i hjemmetjenesten der hun i tre timer av vakta var eneste sykepleier med ansvar for over 400 pasienter. Det var kun henne de andre helsefagarbeiderne og ufaglærte måtte kontakte når noe alvorlig oppstod, og hun stod alene om de nødvendigste sykepleieroppgavene som måtte tas. Alvorlig syke og døende pasienter håndteres i dag i eget hjem. Kreftsyke med smertepumper, og diverse medisinsk og teknisk utstyr krever hjelp av sykepleiere. Sykepleierne opplever et stort moralsk og etisk ansvar både for den rent medisinskfaglige oppfølgingen behandling krever, i tillegg er de nær både pasient og pårørende, og kan ikke alltid bare løpe videre når de står i krevende situasjoner.

I sykehus måles effektivitet i form av hvor mange som blir behandlet i løpet av kortest mulig tid, og sykehuset tjener penger på å få pasienter raskt utskrevet. For sykepleierne blir dette et stadig større press, da de skal rekke både å håndtere innkomstregistreringer, oppfølging av pasient og pårørende, og kontakte hjemkommune og sørge for at alt er i orden før utskrivning, dette i rekordfart, og hele døgnet.

I tillegg har sykepleierne en vesentlig veilederoppgave for studenter, da halve sykepleierutdanningen gjennomføres ute i praksis. Dette er en tilleggsoppgave sykepleierne frem til nå ikke har fått noe lønnskompensasjon for, noe som er helt vanlig for andre yrkesgrupper. Avsatt tid til dette arbeidet er også forsømt.

Hvorfor sier ikke sykepleierne, stopp, nei, dette går ikke? Helsepersonell dras mellom egen moralsk og etisk refleksjon og forpliktelse over å gjerne ville strekke til å gi forsvarlige helsetjenester, noe som også gir mening, til å ikke orke mer. Vi ser en trend at erfarne sykepleiere som egentlig er de som har best kompetanse til å løse de oppgavene de står i, de slutter. Det virker som arbeidsgiver i liten grad stiller spørsmål ved hvorfor. Det kommer nye entusiastiske sykepleiere, men de blir ikke lenge. En av fem sykepleiere slutter i yrket innen ti år etter de er ferdig utdannet. Det hjelper lite å utdanne sykepleiere, når det lekker som ei sil, og alt for mange flykter fra yrket.

Kommunene merker at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere, KS monitor og Navs bedriftsundersøkelser viser at sykepleiere er den yrkesgruppen det er vanskeligst å rekruttere, noe Rikslønnsnemda også slo fast etter mekling i 2021. Statusrapportering til styret i Sykehuset i Vestfold HF beskriver også at det er mer utfordrende enn opprinnelig antatt å skaffe til veie nødvendig kompetanse.

Kun cirka 50 prosent av sykepleiere i Norge har fulle stillinger. Norge har da ikke råd til det når vi allerede mangler 7000 sykepleiere, og beregninger viser at vi kan mangle 25000 i løpet av 14 år om utviklingen fortsetter. Vi må mobilisere den kompetansen som finnes inn i faste fulle stillinger, og ikke basere stor grad av drift med appell om dugnad på å ta ekstravakter. Vikarmidler må i langt større grad omdisponeres til hele stillinger.

For å beholde og rekruttere sykepleiere mener vi i Norsk Sykepleierforbund at det må gjøres grundige vurderinger av arbeidsbelastningen i de ulike virksomhetene, og at dette må tas på alvor, slik at sykepleierne blir værende i yrket. Grunnbemanningen må om nødvendig økes slik at det kan opprettes fulle stillinger.

I disse dager gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i alle kommunene, og arbeidsgiver må benytte anledningen til å bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere helt nødvendig kompetanse. Lønn og ekstra kompensasjon for økt ansvar, økt kompetanse og for jobbing i helger og kvelder gir motivasjon til å fortsette i yrket.

KS har nå endelig anerkjent at sykepleiere som gir praksisveiledning ute i kommunesektoren skal gis kompensasjon. Det forhandles i disse dager. Nå må arbeidsgiver vise vilje til å anerkjenne dette arbeidet med en lønnskompensasjon som monner!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.