Gå til sidens hovedinnhold

– Hvordan vil Horten se ut etter koronaen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Horten vil kunne slite med konsekvensene av korona i lang tid.

Pandemien har skapt dype sår i norsk økonomi, faktisk det største tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. Antall ledige og permitterte skjøt til værs. Her i fylket vårt er det de unge som sliter mest og hvor flest står uten arbeid. Arbeidsledigheten varierer også i de ulike kommunene, og det er flest ledige i byene. Men Horten er dessverre den kommunen med høyest andel arbeidsledige i hele fylket vårt. Det er alvorlig.

Det er folk med jobber i privat sektor som er hardest rammet. Hotellresepsjonisten, bartenderen eller taxfree-medarbeideren du traff i februar 2020 har mest sannsynligvis vært gjennom et år med høy usikkerhet og lav inntekt. Det er beintøft for dem det gjelder, og vi må ta ekstra godt vare på de det gjelder i Horten fremover.

Horten har ikke råd til at så mange faller varig ut av arbeidslivet

Tilgang til et stort oljefond har vært et lyspunkt i en mørk tid. Der andre land har tatt opp kriselån har vi hatt oljefondet. Uten kraftfulle tiltak for jobber og bedrifter kunne fallet blitt tøffere og krisen større. Målet har hele veien vært at flest mulig skal ha en jobb å gå til etter krisen. Kostnaden av mer sykdom, mer langtids utenforskap og flere konkurser kunne blitt enda større, også for fremtidige generasjoner. Fordi vi sparte penger da det gikk godt i Norge, hadde vi muligheten til å bruke mer penger i dårlige tider.

Selv om oljepengebruken har bidratt til at Norge hittil har klart seg bedre enn de fleste andre land er det ingen grunn til å underkommunisere at pandemien vil påvirke arbeidsmarkedet i lang tid. Ledighetskrisen er først og fremst en krise i det private næringslivet. Nesten alle permitterte kommer fra privat sektor. Når Norge og Horten etter hvert åpner opp og vender tilbake til normalen vil mange permitterte komme tilbake i jobb. Men ikke alle. Erfaringer fra tidligere kriser har vist at kriser øker sjansen for at folk havner langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet.

Denne krisen skiller seg litt fra tidligere kriser. Unge og de med kortere utdannelse og få formelle kvalifikasjoner rammes hardere. I Horten, som resten av landet, er servicenæringen, butikker og reiseliv er hardest rammet. Det er en naturlig konsekvens av hvilke bransjer som er hardest rammet av smittevernrestriksjonene.

Samtidig kan det indikere at flere av de som står utenfor akkurat nå på grunn av pandemien, kan være personer som nylig har fått en fot innenfor arbeidsmarkedet. Da er sjansen større for at de faller permanent utenfor. Det må vi gjøre at vi kan for å unngå.

Det viktigste nå er at vi slår ned smitten, så folk får komme tilbake til jobb. Samtidig må vi legge til rette for at bedriftene i Horten kan skape nye jobber. Vi trenger også en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, tettere oppfølging av særlig unge og mer bruk av lønnstilskudd for å få folk ut i jobb.

Da pandemien traff oss gjorde vi det mulig å kombinere dagpenger med kompetansepåfyll eller ekstra utdannelse. Mye tyder på at det er en fornuftig ordning som bør videreføres også etter pandemien. For den enkelte og samfunnet er det bra hvis flere kan bli bedre kvalifisert for arbeidslivet mens de er ledige.

I Norge har vi kommet oss gjennom vanskelige tider før. Det skal vi klare igjen. Hvis vi skal ha et samfunn med muligheter for alle i fremtiden, må vi skape mer og inkludere flere i dag.

Kommentarer til denne saken