Gå til sidens hovedinnhold

Hvor er kjærligheten for de eldre i byen vår?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjærlighet for Horten, #Hortenlove. Flaggskipet i byen vår, og det vi er aller mest stolt av! De tykke, røde bokstavene preger næringslivet, handelsstanden, politikerne og turistnæringa i den flotte byen vår. Konseptet har tre store mål:


  • Skape stolte innbyggere.
  • Gjøre kommunen enda mer attraktiv for nye innbyggere, studenter, arbeidsplasser og turister.
  • Bidra til en levende kommune.

Hortenlove vil rett og slett skape verdens beste kommune!

Men hvorfor er ikke de eldre inkludert i denne kjærligheten? De er jo definitivt også en del av Hortens innbyggere. Burde kanskje til og med blitt definert som Hortens æresborgere. Mange har bodd her hele sitt liv og bidratt til den fine byen vi alle er så glad i. Men hvordan blir egentlig de eldre ivaretatt i dag? Ganske stusselig er min oppfatning etter å ha fått et brått innblikk i eldreomsorgen de siste månedene gjennom min syke far. Sorgen over at min far er alvorlig syk er faktisk mindre enn tristheten over å se hvor dårlig han blir ivaretatt av eldreomsorgen i Horten.

Hverdagen på sykehjem i Horten består av TV-titting. Etterfulgt av mer TV-titting. Også blir det kanskje litt ekstra TV-titting utover ettermiddagen og kvelden. Aktivitetstilbud synes å være totalt fraværende. Både praktiske tilbud og fysiske. Er man heldig får man en liten luftetur rundt bygget. Om personalet har tid. Om været er OK. Om det passer. Ofte passer det ikke. Kanskje er det kun tid til å ta med 1-2 av 8 på tur. Hvem skal prioriteres? Og hvordan får man egentlig en gruppe beboere til å sitte foran fjernsynet en hel dag?

Jo, et godt hjelpemiddel er beroligende medisiner. Terskelen for å gi dette virker skremmende lav. Og dette til tross for at nasjonale og internasjonale fageksperter fraråder bruken av blant annet antipsykotiske og beroligende medisiner til demens-pasienter fremfor psykososiale tiltak. Denne gruppen medisiner har beskjeden effekt på sykdommen, men gir betydelige og potensielt alvorlige bivirkninger. Nytte/risiko-forholdet av medisiner står helt klart i disfavør for beboeren. Faktisk ser man at dødeligheten er betydelig større i gruppen som får medisiner enn i placebogruppen (narremedisin) (Press D. Alexander M et al. Management of neuropsychiatric symptoms of dementia. Excess mortality. Version 27.0. In: UpToDate).

Nylig leste jeg en artikkel fra Sykepleien om Haugsåsen bokollektiv i Skien. Der har de klart å redusere bruken av benzodiazepiner til 0 (ja, du leste riktig!) for sine beboere. Så det er mulig!

«Gjennom aktivt å søke kunnskap om beboeren, skape trygge rammer, validere beboerens følelser, være i øyeblikket, ser vi at dette har en utrolig mye bedre effekt enn å gi for eksempel en Sobril» (Bruk meg som en Sobril, sykepleien.no).

Jeg vil likevel rette en stor takk til alle sykepleiere, hjelpepleiere og andre som jobber under disse forutsetningene og som smertelig ikke blir hørt når de ser de ikke strekker til for å dekke beboernes behov. Men ledelsen, politikere og kommunen må ta sitt ansvar! De eldre fortjener Hortens kjærlighet.

Særlig i verdens beste kommune!

Kommentarer til denne saken