Vi har sett flere reaksjoner i kommentarfeltet under innlegget som ble postet på Gjengangerens Facebook-side på Anne Grethes utsagn om at ingen under 30 år, som utgangspunkt, bør bli uføretrygdet. Det kan se ut til at noen tror at FrP mener dette for å spare penger. Noen tror til og med at vi har ment dette overfor de uheldige menneskene som havner i alvorlige ulykker. Det er selvfølgelig feil. La oss utdype hva vi mener.

Les saken om uføre i Horten her

I Horten kommune er cirka 13 prosent av befolkningen uføre. Det betyr at de som utgangspunkt vil være varig utenfor arbeidslivet, men med muligheter for å kunne jobbe litt dersom arbeidskapasiteten tilsier at det er mulig. Det er mange ulike årsaker til hvorfor noen blir ufør, og dette er en sak mellom helsepersonell og vedkommende det gjelder. Det er individuelt vurdert, slik det skal være.

Men, blant disse 13 prosentene finnes det de som blir uføretrygdet før de har fylt 30 år. Det betyr at disse ungdommene og unge voksne risikerer å stå utenfor arbeidslivet resten av sine liv. Det å jobbe er en stor del av livet til de aller fleste av oss, og hvordan vi har det på jobb går som regel hånd i hånd med hvordan vi har det ellers i livet. Hvis vi reflekter over hvor mange timer vi som kan jobbe bruker på jobben, er det helt åpenbart at det å trives på arbeidsplassen er viktig for vår egen psykiske helse. Ifølge Verdensdagen for psykisk helse viser TNS Gallups undersøkelse for Helsedirektoratet at hele 96 prosent av de spurte har oppgitt arbeid som viktig for deres psykiske helse. Bare hjem og nær familie ble ansett som viktigere.

Vi vet at det som fører til flest tapte arbeidsår er angst og depresjoner. Arbeidslivet er en av våre viktigste arenaer for å forebygge psykisk uhelse, og en jobb der de ansatte trives har ofte bedre arbeidsmiljø og færre sykemeldinger.

Vårt poeng er at dersom en funksjonsfrisk 17-åring får langvarig angst eller depresjon og blir definert ufør i en alder av 25 år, da har storsamfunnet sviktet. Dette handler om psykisk helse. Vi er overbevist om at vi som lokalsamfunn, arbeidsgivere, skoleansatte, politikere, kommune og fylkeskommune kan gjøre mer for å hindre at unge mennesker står varig utenfor arbeidslivet.

Vi må bry oss. Og vi må stille krav til hverandre som medmennesker. I ytterste konsekvens handler dette om å redde liv. Vi vet at Vestfold og Telemark ligger høyt på statistikken over antall selvmord, og at Horten ligger høyt blant kommunene i fylket vårt. Derfor handler dette om noe mer enn uføregrader i seg selv. Det handler om å se mennesker i ulike faser av livet, og å ikke gi opp hverandre.

Noen skal selvsagt bli ufør ut ifra den medisinske situasjonen de står i. Det gjelder også mennesker under 30 år, og er selvsagt ikke noe vi bestrider. Men som politikere kan vi ikke sitte og se på at noen blir ufør dersom vi kunne ha stilt opp med hjelpetiltak for den unges psykiske helse tidligere.

Fremskrittspartiet er bekymret over at stadig flere, særlig blant unge, sliter med psykiske plager. Vi prioriterer derfor en styrking av tilbudet innen psykisk helse. Fortsatt er det for mange som faller utenfor utdanningsløp og arbeidsliv. Behandlingstilbud må tilpasses den enkelte.

Hvis vi kan gjøre mer, da har vi ikke gjort nok.

Vi må bry oss.