Hver kveld når det er lesestund med 5-åringen før natta kaller, får han selv velge bok. Nå har han hengt seg opp en bok med gamle eventyr som Tommeliten, Askepott, Rødhette, Tornerose og Hans og Grete. Men veldig ofte vender han tilbake til eventyret om; «de tre små griser.»

Du husker kanskje de tre grisene Nøffe, Naffe og Niffe, der Nøffe er det ansvarlige storebroren som bygger et solid hus som beskyttelse for vinterkulden og ikke minst den store stygge ulven. Niffe bygger et hus av halm mens Naffe bygger et litt mer solid hus av planker, men de er mest opptatt av å leke.

Når vinteren kommer og ulven dukker blåser han enkelt ned huset til Niffe og Naffes hus faller med et enkelt spark. Men med nød og neppe rekker de små grisene inn i det solide huset til storebror hvor ulven må gi opp jakten på sitt smakfulle bytte.

Historien gir åpning for gode samtaler med minsten om gleden med å dele, ta vare på hverandre og om gjøre ting så godt man kan.

Men historien får meg også til å reflektere litt over verden vi lever i. Når barna begynner på skole og barnehage får man neste allerede første dag beskjed om man må anskaffe Jod – tilskudd i tilfelle atomhendelser, og ikke lenge etterpå dukker det opp en brosjyre i posten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Der jeg med store bokstaver på forsiden får beskjeden; Du er en del av Norges beredskap.

Listen for hva man bør ha i huset er lang.

Og farene er mange; uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger (for ja, Russland står og banker på døra til Ukraina)

Når jeg hører litt rundt i min kretsen virker det ikke som listen er fylt opp i alle husstander.

Er det greit, eller er vi naive og kanskje litt bortskjemte som bor i Norge der alt ordner seg stort sett uansett?

Er man litt smågal hvis man tenker det er lurt å gjør noen enkle tiltak?

Det setter meg på sporet av historien om Nøffe, Niffe og Naffe, der jeg tror de fleste sannsynligvis kjenner seg igjen hos enten Niffe eller Naffes tilnærming, det gjør i hvert fall jeg.

Men da må du også kanskje ta ansvaret når ulven kommer, for advart er du i hvert fall.