Gå til sidens hovedinnhold

– Hva skal jeg velge etter videregående, da?

Mange elever går nå Vg3 i et studieforberedende program eller har hatt et «hvileår» med jobbing, førstegangstjeneste eller folkehøyskole.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Felles for mange av dem er at de nå vurderer om de skal komme i gang med høyere utdanning på fagskole, høyskole eller universitet. Allerede 1. februar åpnet portalen «Samordna opptak» og den er åpen til 15. april. For studier på private skolerer det ofte rullerende opptak, som på BI, Gokstadakademiet, Handelshøyskolen, Noroff, Kristiania og Westerdals eller Bjørknes høyskole, men de fleste søker nå for studier som starter til høsten

Å følge hjertet og drømmene i valg av utdanning fungerer for mange. Andre er mer usikre og vet ikke «hva de skal bli». Et tips fra oss i NHO, næringslivets hovedorganisasjon, er derfor å undersøke det vi kaller NACE-koder, ord om næringer i systemene til SSB (Statistisk Sentralbyrå) og Brønnøysundregistrene. Når man leser om disse kategoriene og gruppene kan den som skal velge utdanning «kjenne etter» hvor i arbeidslivet hun eller han «ser» seg selv jobbe som ferdig utdannet på fagskole, høyskole eller universitet.

Èn kategori er for eksempel «Bygge- og anleggsvirksomhet», med undergrupper - som igjen har undergrupper. En annen kategori er «Informasjon og kommunikasjon», med undergrupper som IKT, telekommunikasjon, musikkutgivelse, film- og tv produksjon og forlagsvirksomhet. Et søk under «Industri» vil trolig overraske med sitt mangfold av bransjer og retninger.

Jeg håper og tror at rådgivere og karriereveiledere som i dag har unge eller voksne elever, også kan la seg inspirere av dette tipset og legge opp til undervisningsopplegg med kunnskap om næringsgrupper.

Mange unge er heldigvis engasjert i klima og ønsker en jobb som bidrar til grønn omstilling. Her kan ordet verdikjede være noe å sette seg inn i. Havvind, batterier, hydrogen og transport er eksempler på en forretningsområder som i sine verdikjeder skaper nye skaper arbeidsplasser. Innen transportbransjen kan en verdikjede i utvikling se slik ut:

· ladeinfrastruktur og optimalisering av kraftbruk

· systeminfrastruktur for koordinering av kjøretøysflåter

· nett- og skybasert innsamling og integrasjon av data, analyse av data og optimering

· drift av markedsplasser for handel av strøm eller leveranser av systemer og tjenester til disse

· aggregering og forvaltning av produksjonsressurser, virtuelle kraftverk og sluttbrukerfleksibilitet

· digitalisering av kraftsystemet med digitale tvillinger

Slik kan vi fortsette, for stadig flere bedrifter og næringer har store klimaambisjoner. Våre lands- og bransjeforeninger har oversikt over bedrifter og fagmiljøer, det er bare å ta kontakt om vi kan bidra.

Et annet tips er å sette seg inn i det vi kaller «basisnæringer», «seminnæringer» og «lokalnæringer». I basisnæringer produserer varer og tjenester som handles over lange avstander. Næringen preges av høy produktivitet og høy inntekt, som i industri med eksport av naturressurser, fra tørrfisk og tømmer til olje, gass, aluminium og fiske. I Vestfold og Telemark har vi også mange leverandørbedrifter som lager deler og tjenester til disse næringene. Vi snakker ofte om «verdikjeder», og de er gode kilder for den som ønsker å finne ut hvor jobbene finnes og hva som kreves av utdanning.

Tilbake til næringslivet. I semibasisnæringer produserer bedriftene varer og tjenester som handles over store avstander, men som grunnleggende drives av innbyggeres og virksomheters behov - eksempel: Lager og logistikk og støttetjenester som revisjon og regnskap. Men til slutt, vit at de fleste av oss jobber i lokalnæringer. Etterspørselen er hovedsakelig avledet av egne innbyggeres behov for varer og tjenester. Lokalnæringene er de «som får hverdagen til å henge sammen».

I Vestfold og Telemark i 2019 jobbet det flest innen bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og netthandel, agentur og engroshandel, undervisning, helse- og sosialtjenester, sykehustjenester, økonomi og administrasjon, IKT-tjenester og netthandel, sjøfart, reiseliv, arkitektur og tekniske konsulenter og ingeniører.

Til slutt en oppfordring og invitasjon. Ta kontakt med bedrifter og virksomheter i Vestfold og Telemark og spør hva slags kompetanse, på hvilket nivå de er på leting etter, for i mange tilfeller kan også studiet da gjøres som et samarbeid mellom bedriften og utdanningsinstitusjonen. Vit også at vi har NHOs kompetansebarometer og at nettstedet NAV Arbeidsplassen er kilder som egner seg for dypdykk i tiden frem til valget skal tas.

Lykke til!

Kommentarer til denne saken