Det kom vel helst på et vink fra det høye,

nå gir vi ut avisen digitalt.

Men jammen var det med møye

jeg fattet det var så genialt.

Å måtte lese digitalt en lørdags morgen,

det er jo en hån og bare sorgen!

Her sitter jeg med mangelfull kompetanse

og strever med et produkt de uten sjenanse

trer nedover hodet på oss fra Amed’ia :

og dette er så visst ikke ‘commedia,’

men alvor og i pakt med tidens ånd.

Må vi virkelig ha det sånn?

Fra redaktøren er lite trøst å hente:

Vi har alle «trykket nettet til hjertet»

og blås i papiravisen,- for oss den kjære og kjente!

Det volder nesten fysisk smerte

at her er så lite forståelse å hente.

Hvorfra har da redaktøren sin sikre tro

på at nyordningen er så «femenalt» god?

Bygger han det på lesernes uttalte bifall,

eller kun på et økonomisk basert innfall?

Er det ikke snarere eierens jakt på profitt

som ligger bak et slikt påhitt?

Og må vi nå frykte papiravisens endelikt i en fei

når redaktøren er på den galei?

Akk, her nytter det vel ikke å protestere for all verden,

det blir nok bare å følge motvillig med på ferden.

Les redaktørens svar her:Kjære Audun Karlsen