Gå til sidens hovedinnhold

– Hva kan vi lære av Line Andersen-saken?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange av oss har vel fulgt dramaet mellom TV-journalist Line Andersen og hennes arbeidsgiver NRK i Oslo tingrett i disse dager. Line Andersen (heretter LA) mente NRK hadde gått utover arbeidsgivers styringsrett når hun ble tatt av «skjermen» og satt til andre oppgaver. I og med at saken endte med et forlik fikk vi aldri noe svar på dette.

Saken reiser for så vidt et interessant juridisk spørsmål. Mange eksperter har uttalt at omplasseringen var innenfor styringsretten, og uten et forlik ville LA ha risikert å tape saken med saksomkostninger i millionklassen. For å sette dette på spissen; hadde hun blitt satt til å vaske NRKs biler, hadde nok NRK gått for langt.

Mange har også uttalt at denne saken burde ha vært løst utenfor rettsapparatet, på et langt tidligere tidspunkt. Slik saken var omtalt hadde konflikten pågått helt siden 2012. I og med at saken ble løst via forliksforhandlinger, viste det at det var en vilje til å finne en løsning. Det er her jeg vil slå et slag for megling via en ekstern advokat, såkalt utenrettslig megling. Mange advokater med lang erfaring har tilleggsutdanning innen megling, og jeg tror det ville ha vært forsøket verdt å prøve megling først i denne saken. Dette er for så vidt også lovfestet i tvistelovens § 5-4.

Hadde man prøvd megling, kunne saken for det første ha vært løst langt tidligere. Man ville da ha spart både LA og kollegaer i NRK for ikke minst mye menneskelig lidelse ved å slippe å baske med denne saken i nærmere ni år.

Et annet viktig poeng er at saken kunne ha blitt løst til en brøkdel av prisen. Slik vi ser i denne saken har dessverre advokatkostnadene skutt i været, og det er derfor ikke sjelden at domstolene setter ned salærene. Hadde LA tapt denne saken med saksomkostninger, antar jeg at det ville fått store konsekvenser for privatøkonomien hennes. En megler skal også ha betalt, men det blir langt fra et slikt omfang som vi så her.

Et tredje poeng er at man står friere i en megling. Har man brakt saken inn for retten er man bundet til det krav man har fremsatt der. Dommeren i denne saken uttalte at en dom ikke ville løse samarbeidsproblemene i Sportsredaksjonen i NRK. Gjennom en megling kan man dykke dypere ned i konflikten, og også finne kreative løsninger. Vi hørte kollegaer hadde blitt kalt «jævla idioter», som LA uttalte at hun hadde angret på siden. En megling kan også være en arena for å be om unnskyldning.

Den metoden for megling som brukes er utviklet ved Harvard universitetet i USA, og holder en høy faglig standard. Riksmegleren bruker mye av de samme prinsippene i lønnsoppgjør. Brukt riktig er det en god mulighet for å finne en løsning. Noen ganger er det viktig å gi partene noe tid, og «sove på saken». Megling kan brukes på nesten alle uenigheter fra barnefordeling, arveoppgjør, nabokrangler, forsikringsoppgjør med mer. Det er et slitt, gammelt ordtak som sier at: «Det er bedre med et magert forlik enn en fet prosess».

Kommentarer til denne saken