Gå til sidens hovedinnhold

– Humanitære kriser i kø

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sommer har FN lagt frem to rapporter, som viser at alvorlig matmangel og klimaendringer er mer omfattende, raskere og intense enn vi tidligere har sett. Dette igjen vil gi flere humanitære kriser.

Sommeren har vært preget av den ene katastrofen etter den andre – flom i Mellom-Europa, hetebølger i Canada og Sør-Europa, skogbranner i Tyrkia og Sibir. I tillegg kommer tørke- og sultkatastrofen på Madagaskar, flommen i Sør-Sudan og mange, mange flere. Ekstremvær, tørke og flom påvirker alle deler av verden, men de fattigste landene rammes hardest.

Verdens humanitære dag ble markert av FN den 19. august, og Caritas Norge etterlyser økt handlekraft for å snu den negative utviklingen. Millioner av småbønder lever på klimaendringenes frontlinje, og opplever hvert år at avlingene ødelegges på grunn av lengre tørke eller for mye regn. Når det ekstreme blir normalen kan vi vente flere naturkatastrofer og humanitære kriser. Matsikkerheten vil bli svekket og flere vil sulte, slik vi ser som følge av koronapandemien.

Den årlige statusrapporten til FN om matsikkerhet og ernæring viser at hvert tiende menneske i verden ikke har nok mat. Matmangelen går verst utover barna. Til sammen lider 149 millioner barn under fem år av veksthemning. Hele 2,4 milliarder mennesker har ikke tilgang til nok mat og tre milliarder har ikke tilgang til et sunt kosthold.

Krig og konflikt er ofte den viktigste årsaken til matmangel, men på Madagaskar er det klimaendringene som er hovedårsaken til at 1.14 milliarder mennesker ikke har nok å spise. Ifølge Verdens matvareprogram har fire år med tørke i den sørlige delen av landet resultert i at tusenvis har forlatt hjemmene sine på jakt etter mat. I månedsvis har familier overlevd på rå rød kaktusfrukt, blader og gresshopper.

Et annet land, som er hardt rammet er Sør-Sudan, der nitti tusen mennesker nå er rammet av flom i form av ødelagte hus og avlinger. Dette igjen tvinger folk og husdyr til høyereliggende områder. Ifølge FN har 7,5 millioner behov for akutt humanitær assistanse, noe frivillige og ansatte i Caritas Sør-Sudan bidrar med i form av tilgang til næringsrik mat og rent vann. Hjelpearbeidere over hele verden fortjener en stor takk for den viktige jobben de gjør.

De siste årene har koblingen mellom klimaendringer, konflikt og sult i humanitære kriser blitt tydeligere. Derfor satte vi temaet på dagsorden under Arendalsuka. Selv om situasjonen virker håpløs, er det mulig å forebygge store og vedvarende kriser i fremtiden. Det må vi sikre gjennom tiltak, tilpasning og tilstrekkelig finansiering. For Caritas handler tiltakene om å gi opplæring og støtte i klimarobust landbruk til småbønder i utsatte land, samt informasjonstilgang om værforhold og skadedyr som svekker matproduksjonen. I tillegg støtter vi bærekraftig bruk av skogbruksarealer for å sikre bedre jordkvalitet, og økt biproduksjon til konsum og salg.

Globalt må finanseringen til bekjempelse av sult økes kraftig. Det må utvikles et globalt og rettferdig matsystem, som sikrer alle tilgang til nok og næringsrik mat, og samtidig tar hensyn til klima og miljø. Mat er et helt elementært behov. Hvis vi ikke løser sult- og ernæringsproblemene i verden, er det vanskeligere å oppnå framgang på andre områder som helse, utdanning og økonomisk utvikling.

Nå er det valgkamp og vår oppfordring til alle partiene er at det må settes av mer penger til langsiktig og klimatilpasset landbruk, der småbønder i fattige land blir prioritert. I dag taper disse kampen om bistandsmidlene, til tross for at de utgjør 60-70 prosent av befolkningen. Vi håper dette også blir en prioritet sak for den norske delegasjonen til FNs mattoppmøte i september.

Parisavtalen forplikter oss til i sikre lik finansiering til tiltak innen utslippsreduksjon og klimatilpassing som hjelper ofrene for naturkatastrofene. Regjeringen har økt andelen til klimatilpassing betraktelig, men fortsatt er vi ikke i nærheten av å møte våre forpliktelser. FNs klima- og matsikkerhetsrapporter viser tydelig at det må langt sterkere satsning for å oppnå bærekraftsmål 2 – utrydde sult innen 2030.

Det første skrittet norske politiskere må ta i en ny stortingsperiode er å overholde våre internasjonale forpliktelser som nedfelt i Parisavtalen.

Kommentarer til denne saken