Ved sommærsolværv

Av
DEL

MeningerEi Værvenshistorie fra virkeligheta.

På Værven var’e mange yrkesfag og personlige interesser samla på et sted.  Her var’e elektrikkerær, svæiserær, platearbeiderær, kontorfolk, ingeniørær, eller ingentinggjør som vi kalte’rem, pluss mange andre mer eller mindre offentlige faggrupper.

Men når vi ser på de mange personlige interessene som dissa fagfolka innehadde, så var’e mye forskjellig og ikke minst mye rart.  Vi hadde jo sjølsagt alle mulige og umulige sportsgreinær som folk var opptatt av. Ved en eventuell statistisk beregning så ville ganske sikkert fotball kommet veldig godt ut på målingane, kanskje best, og så kunne vi telle vårs nerover idrettskalendær’n te vi kom te varpa og bueskyting – både innendørs og utendørs.

I tillegg te all denna idretten så hadde vi mange andre syslær som folk pusla me’.  Jakt og fiske, blomster og trær i form av ve’hågging, fulær, dykking og nakenbading, ja det blei til og me’ hevda hardnakka nere på gølve’ innafor at det var flere som hadde stor interesse for gynekologi.  Videre hadde vi jo musikerær, både hel- og halvproffe og reine amatørær, modellsnekkerær og andre som dreiv med utvikling av private prosjekter, i arbeidstia, både te eget bruk og for salg te kjente og ukjente.

Det er åsså kjent at en god del av folka innafor hadde utenomjordiske interesser, og her tenke jeg på rellion, stjerner og planeter og ikke minst været som stadig var en kilde te bekymring når det nærma sæ feri’n og Trægde eller Grislefoss som vanlig pøste på me’ svarte skyer og flomfare.  Sia det er over trædve år gått etter at Værven blei lagt ner så blei dessverre ikke Eli-Kari Gjengedal et utbredt samtaleemne nere på gølvet, men det ville’a ganske sikkert ha blitt blant hardbarka kærar med sans for vær og melding fra dalstrøka innafor og uttafor.

Sia vi nå nettopp har hatt sommærsolværv, så er’e helt naturlig å avslutte med den årlige diskusjon rundt detta fenomenet.  Som vanlig var detta en prat mellom salige Fader Ferdinand (som var min kjødelige far Henry) og hans gode venn Einar Bogen om filosofi og andre vitenskapelige emner og det er faderens versjon jeg viderebringer:

I følge ham så sier Einar at nå snur jammen sola og går den gærne veien igjen gitt, akkurat som alle åra føre.  Igjen via faderen så svarer han at Einar detta kan du ikke mene, det æ’kke mulig, sola kan ikke snu å gå den gærne veien, da har’e skjedd et under og ingen av vårs trur jo på sånt.  Nok en gang ifølge faderen så var Einar en skøyær med glimt i ævvet og mye god humor innabors så han svarær atte sola ær jo nødt te å snu å gå den gærne vein, for nå ska det bli mørkære, kaldære og den lange triste høsten og vintærn lurær rett rundt hjørnet.  Og var’e noe skipsbyggerane på Værven ikke så fram te så var’e mørketia og de kalde dagane på dekk og i dokk med overti’ og jaging for å få båtane feri’ te tia!

Ole Kristian Pettersen

som så lyset første gang bak Kroa i Horten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags