Skjønnhet og tragedie for fullsatt sal

I SALEN: Elever fra videregående skole fikk se en sterk film.

I SALEN: Elever fra videregående skole fikk se en sterk film. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Nesten 250 elever fra Horten Videregående skole fikk denne uka et sterkt møte med livet til albatrossene et sted så langt unna Horten det nesten er mulig å komme – men som likevel lider under vårt forbruk av plast.

DEL

I samarbeid med Horten Kino viste filmen "Albatross - A love story for our time from the heart of the Pacific" av fotograf og kunstner Chris Jordan. Filmen er en emosjonell, rørende og vakker fortelling albatrossenes livsløp på Midway, en fjerntliggende øygruppe i det nordlige Stillehavet. Der finner man etterlatenskapene etter vårt forbrukssamfunn på et overraskende sted; inne i magen på tusenvis av døde albatrosser. Foreldrene mater ungene sine med dødelige mengder plast, som tar de store mengdene flytende plastsøppel i havet for mat.

Introduserte

Ranveig Marie Hvit fra klima- og miljøbevegelsen Kjærlighet og Raseri introduserte filmen for elevene med en fortelling om hvordan kjærligheten og nærheten til naturen, og raseriet over at naturen er i ferd med å ødelegges, kan hjelpe oss til å gjøre små skritt. På den måten kan vi sammen få til en endring.

Chris Jordan snakker også mye om kjærlighet i filmen sin. Han har brukt åtte år på å ferdigstille den, og reist tilbake til Midway, en stillehavsatoll nord for Hawaii, mange ganger. Bildene hans er kjent, og kanskje har du sett dem i kampanjer mot plastsøppel i havet. De henger også i utstillingen «Bending the Frame» på Preus museum, som sterke vitnesbyrd på konsekvensene av forsøpling for helt uskyldige liv. Vi at mageinnholdet i døde fugler er fylt opp av harde plastbiter.

"Se inni et speil"

«Det å se inn i magene på de fuglene er som å se inn i et speil,» forteller han. «Det er en perfekt, makaber og grusom avspeiling av vårt ødelagte forhold til naturen». Det kan høres ut som ordene til en aktivist, men Jordan forteller at det er han ikke lenger. Han mener at aktivisten lett blir moralsk og skal fortelle folk hvordan de skal oppføre seg. Det vil han ikke, fordi det er respektløst, det fungerer ikke og det er ikke særlig effektivt. Det er noe annet som driver ham; han mener at gjennom prosjektet med filmen og alle de åtte reisene til Midway har han fått en annen kontakt med seg selv og med egne følelser. Hvis filmen også kan få andre til å kjenne sterkere på egne følelser, kan det være en åpning til å reagere klokere på verden rundt seg.

Jordan forteller at på de første turene ut til øygruppa møtte han et forferdelig sted, fullt av død og skrekk og plastfylte fugler. Men så begynte han å få opp øynene for fuglenes skjønnhet. Særlig det å reise til Midway i hekkesesongen var et vendepunkt. Etter hvert lærte kjente han en dyp kjærlighet til fuglene, og han forteller at det er det filmen i hovedsak handler om – hvor fantastiske og vakre albatrossene er.

PS - Filmen får ikke vanlig kinovisning. Chris Jordan vil nemlig at den kun skal vises gratis.

Innsendt av

Ingri Østerholt,

formidlingsansvarlig ved Preus museum

Artikkeltags