Samfunnet har åpnet opp etter to år med nedstenginger. I løpet av disse årene har flere blitt sendt på hjemmekontor. Dette har visket ut skillet mellom jobb og fritid.

Da den første nedstengingen kom, ble det stor omvelting for mange. Kontorer ble stengt og arbeidsdagen måtte foregå hjemmefra. Hjemmet ble over natta kontorstedet for mange. Hvordan skiller vi da arbeid og fritid?

Åtte timer jobb, åtte timer fritid og åtte timer hvile har lenge vært en viktig parole for oss i arbeiderbevegelsen. Det har også i stor grad verdt en politisk realitet. Men etter to år med pandemi, hvor mange har opplevd lengre perioder med hjemmekontor, så er det liten tvil om at skillet mellom arbeid og fritid har blitt svekket. Et faktum er den rent fysiske forflyttingen av arbeidsplassen til der vi bor. Det andre er de faglige og psykiske konsekvensene av å ikke kunne møte på sine kolleger daglig på jobb.

Hjemmekontoret innebærer at det ikke er et verneombud som passer på at kontoret er slik det bør være. Flere vil dermed stå i fare for å få blant annet fysiske senskader. Det er også et poeng at i et samfunn med økende forskjeller vil dette slå meget skjevt ut. Skal folks personlige økonomi nå påvirke vår mulighet til å utføre vårt arbeid på en trygt og forsvarlig måte?

At vi har faste tider og steder å jobbe på skaper trygghet og stabilitet i hverdagen til mange. De siste par årene med pandemi, nedstengning og hjemmekontor opplevdes derfor som tunge, uforutsigbare og deprimerende for mange. Dette var en tid da arbeidsmiljøet ble erstattet med en PC-skjerm, uten muligheten til å legge fra seg arbeidet og gå hjem.

Retten til fritid er viktig for å sørge for at arbeidstakere får fullverdige liv. Med den normale hverdagen tilbake må vi passe på at retten til fritid ivaretas. Samtidig som det å ha et arbeidsmiljø som man trives i er noe som også gir glede ellers i livet og er en viktig sosial arena for mange. Det er derfor viktig at det fysiske arbeidsmiljøet ikke blir tatt bort fra oss for å kutte kostnader.

Det er mulig vi har blitt mer fleksible enn tidligere, men hjemmekontoret må ikke blindt videreføres uten å vurdere konsekvensene. Skal muligheten til dette skje, må det tenkes grundig gjennom og alltid gjennomføres i samarbeid med arbeiderne selv. Retten til fritid og et sosialt arbeidsmiljø må bestå.

Hjemmekontor skal ikke være regelen, men unntaket.