Litt for mange driter mens de går

DEL

Frisk luft. En tur i skog og mark, og helst på oppgåtte stier. Du kan rusle i rolig tempo å la tankene fare i alle retninger. Du konsentrerer deg ikke om neste steg, underlaget for der skoen lander. Andre ganger er du ute for å trene. Det betyr tempo og langt raskere skritt. Også en stor utfordring.

Jeg håper du kjenner deg igjen. Vi er mange som elsker en tur i naturen. Muligheten må være åpen for alle, eller bør en egentlig det?

Har du hund, forlanger folket at du har en liten pose i lomma. Hunden stopper, gjør fra seg det den behøver, du bøyer deg ned og samler skitten i posen. Folk nikker og mener du som hundeeier gjør jobben.

Men, og her kommer endelig poenget. Vi har langt større dyr som folket tar med seg på tur. Nå skal jeg skrive om hesten, ikke den på travbanen folket gambler på, men den som yngre jenter eller godt voksne damer rir på. Mennesket har hatt hesten som medhjelper i mange tusen år. Nå kjører bonden traktor. Hesten har fått en ny rolle, fra arbeidskamerat til kosedyr.

På ryggen til kosedyret sitter rytteren og rir. Hesten driter mens den går og etterlater seg store hauger med dritt. Der hundeeieren rydder opp, rir rytteren videre som om ingenting har skjedd. Vi har vært igjennom en periode med mye bløtt vær. Det betyr også mye bløt hestedritt.

Bør 12-åringen på hesteryggen ha med seg mamma eller pappa på tur bærende på en plastpose fra matbutikken og ei skuffe for å rydde stien? Eller bør mannen eller vennen følge med som medhjelperen til kvinnen på 50? Mener du det er greit at hester driter ned turstiene våre?

Og hvorfor skal det være så stor forskjell på hest og hund?

Jeg lukter at noen nå vil svare «størrelsen på dyret», det at rytteren selvsagt ikke kan hoppe av hesteryggen for å rydde opp. Dessuten verken ser eller hører rytteren når hesten gjør fra seg. Den driter mens den går.

Bør hest og rytter ha sine egne turstier? Jeg tror det blir vanskelig, for i mitt nærområde møter jeg mange hester på stiene som turistforeningen og andre har merket for en god tur. Så mange stier har vi ikke. Men må jeg ha på meg gummistøvler for ikke å bli fullstendig tilgriset av bløt og varm hestedritt?

Jeg møter rett som det er grevlingen. Den spretter ut til siden, freser og løper rundt meg. Jeg oppsøker grevlingens rike og aksepterer at den er der. Men hesten? Eier og rytter driter i deg og meg som bruker av naturen.

Hjelp meg med svaret. Jeg ønsker god helg med sangteksten

«Hest er best som pålegg,
Like bra som Mack-øl og måseegg
Den biter foran og driter bak,
og er like lett å styre som et oljeflak.
Hest er best på maten,
midt imellom osten og salaten».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags