For noen få år siden var den Eritreiske Ortodokse menighet i Vestfold et aktivt og levende kirkesamfunn med over 280 medlemmer. Det var en menighet med en sunn og sterk økonomi, penger de hadde spart gjennom mange år. Noe av det var statlig støtte. Noe var årlig kontingent som hvert av medlemmene betalte inn. Noe var samlet inn gjennom kollekt.

Nå er menigheten delt i to. Partene mener begge at de har rett til navnet, organisasjonsnummeret, og ikke minst: Bankkontoen med over 1,7 millioner kroner på.

Opprinnelsen til den bitre konflikten er behandling av kirkens tidligere øverste leder, patriark Abune Antonios i Eritrea. I 2007 ble han avsatt og senere satt i husarrest, uten lov og dom.

Den forhenværende patriarken er senere blitt anklaget for kjetteri av et råd bestående av biskoper.

Senere samme år ble det innsatt en ny patriark, Abune Dioskoros.

Ordre fra moderkirken

Eritrea er et diktatur som styres av president Isaias Afwerki og Peoples Front for Democracy and Justice. Det har ikke vært avholdt nasjonale valg på 30 år. Opposisjonelle settes i fengsel og tortureres. Det finnes ingen pressefrihet.

I 2019 sendte biskopene i moderkirken ut et dekret til alle menigheter som tilhører den Eritreiske Ortodokse kirke i hele verden – en ordre som også angikk menigheten i Horten: Ingen skulle nevne den avsatte patriarkens navn. De som ikke følger denne ordren vil bli strengt straffet.

Det falt svært mange eritreere tungt for brystet – også noen av eritreerne som har flyktet fra diktaturet og bosatt seg i Horten.

– Vi godtar ikke at vi ikke får lov til å gå i forbønn for patriarken, sier Mhreteab Zekarias. Han er styreleder for den delen av Den Eritreiske Ortodokse Menighet som her i Horten har valgt å bryte med ordren fra moderkirken.

– Det er de som har avsatt den lovlig valgte patriarken som bryter med kirken, ikke vi, mener Zekarias.

Delt i to

Nå er menigheten delt i to. De som er lojale overfor biskopene og følger ordren om ikke å nevne den avsatte patriarken, samles til gudstjeneste hver uke i Skoppum arbeidskirke. De andre, som mener at patriarken er ulovlig avsatt, samles i Borre menighetshus til gudstjeneste der.

Problemet er at de som holder til på Borre knapt har råd til å bruke menighetshuset. De har ingen midler.

– Vi måtte lenge utsette årsmøtet vårt på grunn av koronasituasjonen, men etter hvert har vi fått avholdt et valg og bestemt hvem som skal sitte i styret. De fleste som satt i styret før dette skjedde er med, bortsett fra et par. Den ene har flyttet til Afrika. Den andre har gått over til de som støtter moderkirken og avsettelsen av patriarken, forteller Zekarias.

Men blant dem som støtter avsettelsen av patriarken var han som hadde tilgang til menighetens lokale bankkonto.


Fra hånd til munn

For mens eritreerne som pleier å samles på Borre hevder at de ventet på en anledning til igjen å kunne samles til årsmøte, hadde de som pleier å ha gudstjeneste på Skoppum allerede valgt et nytt styre, og sendt opplysningene inn til Brønnøysund.

– De tilhører et lite mindretall. Vi i Borre menighetshus, derimot, utgjør omtrent 95 prosent av menigheten, hevder Zekarias.

Uten tilgang til bankkontoen lever forsamlingen i Borre menighetshus fra hånd til munn. Hver måned betaler de 6.000 kroner i husleie. Den prisen vil gå opp i år, da de også skal ha andakter også på fredager.

– Vi samler inn kollekt hver gang for å ha nok til husleien. Nå har vi stått i denne konflikten i over et år. Vi håper vi snart får en løsning på det, sier Zekarias.

Saken står i stampe

Det er ikke bare i Vestfold at ortodokse kristne fra Eritrea skal ha havnet i en lei knipe som følge av den politiske og religiøse konflikten.

– Flere steder i Norge har grupper som er lojale overfor eritreiske myndigheter avholdt generalforsamlinger og valgt nye styremedlemmer, slik at de har lyktes med å få nye navn registrert i Brønnøysundregistrene, hevder advokat Arild Humlen som representerer blant annet den eritreisk-ortodokse menigheten på Borre.

– Dette er generalforsamlinger som ikke er avholdt i henhold til menighetenes egne statutter. På den måten har de tilrevet seg organisasjonsnumrene. Og i Brønnøysund foretas det ingen realitetskontroll.

Humlen har krevd at Brønnøysundregistrene tilbakefører opplysningene, slik at organisasjonsnumrene kommer tilbake til de styremedlemmene som sto oppført før den bitre konflikten. Men for at dette skal skje, må man sende klage til Nærings- og fiskeridepartementet.

– Det ble sendt en klage til departementet den 22. september 2020. Den 10. desember 2020 fikk vi svar om at saksbehandlingstiden er på tre måneder. 6. september 2021 sendte vi en anmodning om å få opplysninger om status i saken. Den har vi ikke fått svar på. 15. oktober etterlyste vi svar i saken, og viste til at det har gått nærmere et år siden de skrev at saksbehandlingstiden var på tre måneder. Heller ikke denne henvendelsen har vi fått svar på, og der står saken, sier advokat Humlen.

– Ikke noen ny situasjon

Styreleder i den delen av menigheten som holder til på Skoppum kjenner seg ikke igjen i en beskrivelse av at de nærmest har kuppet seg til navnet, organisasjonsnummeret og bankkontoen.

– Vi har gjennomført valg av nytt styre på lovlig måte. Alt kan dokumenteres. Dette er dokumentasjon som er oversendt vår advokat, Kristin Hovden Nordstedt, sier styrelederen, som ikke ønsker å stå fram med navn og bilde i avisa.

– Men ble det sendt innkalling til årsmøtet til alle de opprinnelige medlemmene i menigheten?

– Ja, bortsett fra de som aktivt hadde sagt at de ikke ville være med lenger, sier denne styrelederen.

– Det er de som har brutt med kirken, ikke vi. Vårt kirkesamfunn er et hierarki, med den koptiske ortodokse kirken i Eritrea på toppen. Den Eritreiske Ortodokse Menighet i Vestfold ble dannet i 2014, flere år etter at den eritreiske patriarken gikk ut av menigheten i Eritrea i 2006. Da skrev vi alle under på at vi forpliktet oss til å følge bestemmelser fra den Eritreiske diocesen (bispedømme, journ. anm.) i Oslo, som i sin tur følger bestemmelsene fra kirken i Eritrea. Det er ikke noen ny situasjon som ligger til grunn for at en del har valgt å bryte med menigheten. Representanter for Eritrean Orthodox Tewahdo church Diocese Norway var også til stede under årsmøtet som ble avholdt 29. august i 2020.

Har foreslått løsninger

Menighetens konto har nå en saldo på noe over 1.7 millioner kroner.

– Dette er penger vi har spart i mange år. Målet har vært å kjøpe en kirke der vi kan ha fast tilhold, forklarer styrelederen.

– Men er ikke dette statlige midler, kollekt og kontingent som har kommet inn fra alle de opprinnelige medlemmene i menigheten? Tilhører ikke disse pengene begge fraksjonene?

– Pengene tilhører menigheten, ikke enkeltpersoner. Vi har ikke rørt dem siden konflikten oppsto. Til gjengjeld har utbryterne tatt ut til sammen 143.000 kroner, hevder styrelederen, som mener dette ikke er lovlig. – Dette kan vi dokumentere gjennom kontoutskriftene.

Gjengangeren har sett disse kontoutskriftene. Uttakene synes å ha gått til betaling av husleie for Borre menighetshus og honorar til advokat Arild Humlen, samt noen innkjøp av diverse materialer med bruk av et firmakort. I tillegg er det gjort to uttak på 50.000 kroner hver. Disse pengene skal også ha vært benyttet husleie og advokatutgifter for menigheten som har tilhold i Borre menighetshus, forklarer den ene av de to som står som mottakere.

– De har også flere eiendeler som tilhører oss: Bøker, salmebøker, bibler, klær til prestene og den hellige Paktens Ark, som faktisk er på utlån fra kirken i Oslo, hevder styrelederen på Skoppum. Den må de levere tilbake, når de ikke vil forplikte seg til å følge Den Eritreisk Ortodoks Kirke Diocese i Europa, hevder styrelederen.

– Vi har selv foreslått løsninger overfor den andre parten, men det er forslag de ikke har villet godta. Da må dette dessverre gå rettens vei. Det er synd, for jeg mener vi hadde stått sterkere sammen enn hver for oss. Vi er alle brødre, runder styrelederen av.