Ny forskning fra SiV: Det er forskjell på fedme hos jenter og gutter

FORSKJELL: Årsaken til at barn blir overvektige er forskjellig for gutter og jenter, viser ny forskning.

FORSKJELL: Årsaken til at barn blir overvektige er forskjellig for gutter og jenter, viser ny forskning. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ny forskning viser at overvektige gutter lever mer usunt enn overvektige jenter. Forskere og helsemyndigheter spør seg om de har grepet problemet feil an.

DEL

Tiltak mot fedme og overvekt hos barn og unge har kun vist seg å lykkes i begrenset grad, og en av dem som har tenkt at det kan være på tide å se på blant annet forskjeller på jenter og gutter, er klinisk ernæringsfysiolog og forsker Lisa Ha Barstad fra Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Kjønnsforskjeller

Tidligere i år kom en studie fra Barstad, en undersøkelse som ser på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos 268 ungdommer i alderen 12 til 18 år med fedme. Blant funnene var betydelige ulikheter mellom jenter og gutters fedme.

– Man bør være klar over at det kan foreligge kjønnsforskjeller, for eksempel at gutter er mer tilbøyelige til høy skjermtid, og jentene er mer tilbøyelige til å hoppe over frokost. Guttene har også høyere inntak av sukkerholdig brus og spiser mindre grønnsaker. Samtidig er det også mer høyt blodtrykk blant guttene, sier Barstad til NTB.

Fedme hos barn og unge

■ Grovt regnet 1 av 6 norske barn og unge har overvekt eller fedme. Andelen har vært stabil de siste årene for barn, men er litt økende blant ungdom.

■ Blant 8-åringer er 13 prosent av guttene og 17 prosent av jentene overvektige eller har fedme.

■ Tall fra sesjonsdata viser at om lag 23 prosent av 17-åringer har overvekt eller fedme.

■ Andelen barn med overvekt og fedme er mindre i familier der de voksne har videregående eller høyskoleutdanning.

■ Andelen overvektige barn er 50 prosent høyere på landsbygda enn i byer.

■ Overvekt og spesielt fedme i ung alder blir ofte med videre i livet og øker risikoen for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft i voksen alder. Fedme har også betydning for helse og livskvalitet i barne- og ungdomsårene (WHO, 2000, 2016).

■ Studier av dagens sammensatte livsstilstiltak mot fedme og overvekt viser at behandlingen fungerer bra for noen, mens andre ikke har nytte av den.

■ I 2017 ble 353 nordmenn 30 år eller yngre fedmeoperert ved norske sykehus. Det er ny rekord og en økning på 172 prosent på ti år.

■ Økningen er størst blant de yngste. 32 personer 20 år eller yngre ble fedmeoperert i 2017.

Kilder: The Lancet , Barnehelserapporten , "Effekt av tiltak for barn og unge med overvekt eller fedme" FHI 2016 og Norsk Pasientregister

– Det er derfor viktig å ha økt søkelys på tiltak som kan redusere stillesitting og fremme regelmessige måltider, men kanskje er det spesielt viktig å snakke om å begrense skjermtid for guttene og om frokostmåltidet med jentene. Vi behøver mer forskning på gode og tidlige tiltak for å fremme sunnere livsstilsvaner hos barn, og hvorvidt tiltakene vi velger skal være annerledes for gutter enn for jenter, sier hun videre.

LES OGSÅ: Svette og tårer på Karljohansvern

Viktig livet ut

Studier viser at fedme allerede i ungdomsårene er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom i voksen alder.

– Gutter med fedme har mer livsstilsrelaterte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn jenter med fedme. Helsepersonell som jobber med denne pasientgruppen, bør derfor være oppmerksom på mulige forskjeller i risikoprofil mellom kjønn. Utover blodtrykk og blodprøver er det viktig også å spørre om livsstilsvaner som kan bidra til økt risiko for sykdom senere i livet, sier hun.

Rapporten «Helsetilstanden i Norge» fra Folkehelseinstituttet kom i mai og viste en bedring i nordmenns helse på flere områder, men ikke for fedme og diabetes. Der er det en økning i Norge, og inaktivitet er en stor utfordring.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sa da til NTB at et av grepene regjeringen vil ta, er tidlig innsats rettet mot barn og unge.

– Det handler om å gi dem en riktig start, gode vaner og forebygge sykdom. Vi må se til arenaer der barn og unge formes, sa hun.

LES OGSÅ: Full fart på Ørns fotballskole: – Vi er her for å bli best!

Hele familien

I forkant av skolestart anbefaler Barstad omsorgspersoner å ta en runde med sine barn og ungdommer, etablere gode kostholdsvaner og legge til rette for måltider og bevegelse. Det hele koker ned til et grunnleggende prinsipp om å ha en riktig balanse i energiinntak og energiforbruk.

– For store porsjoner mat og kaloritett mat vil bidra til at energiinntaket overstiger det kroppen trenger. Regelmessige måltider inkludert et frokostmåltid kan gjøre det lettere å regulere matinntaket sitt gjennom dagen og bidra til at det totale energiinntaket ikke overstiger hva man trenger på en inaktiv dag, sier hun.

Hun minner om at voksne som dropper frokost hver dag og stadig sitter klistret til skjermene sine, ikke er en gode rollemodeller.

– Jeg mener det er gunstig om hele familien er med på livsstilsendringer enten det gjelder skjermtid, søvn, aktivitet eller kosthold. Foreldrene er viktige rollemodeller, og en sunnere livsstil gjør jo godt for de voksne også, sier hun.

(©NTB)

Artikkeltags