Gjør vi nok – gjør vi det riktige?

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som pasientombud blir vi presentert for interessante opplysninger:

  • Norge ligger på tredje plass blant de land i verden når man måler befolkningens lykke, etter å ha blitt skjøvet ned fra første plass. Det som da måles er inntekt, forventet levealder, sosial omsorg, frihet, tillit og generøsitet.
  • Norge scorer høyt, sammenlignet med andre OECD land, på tilgjengelig helsetjenester.

Samtidig:

  • Bruken av antidepressiva er siste 10 år doblet for jenter mellom 15 og 17 år
  • 678 mennesker tok sitt eget liv i 2018, hvorav 70 % av disse var menn
  • mennesker med psykiske lidelser lever 15-20 år kortere enn normalbefolkningen
  • over 20 % av elevene på ungdomsskoletrinnet er mye plaget av ensomhet
  • Antall sykehussenger innen psykiatrien mer enn halvert de siste 20-30 årene
  • psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i den norske befolkningen, og at disse lidelsene bidrar til betydelig helsetap. For voksne er de vanligste lidelsene angst, depresjon og rusbrukslidelser.

Og:

  • Nylig fremlagt OECD rapporten viser også at vi bør bli mer opptatt av å forebygge før sykdom inntreffer, og komme tidlig til med pasientnære primærhelsetjenester for å hindre at sykdom utvikler seg.

Helse- og omsorgsvesen har de senere tiår blitt preget av en utvikling der jus og politikk i stor grad setter rammer for, og i økende grad styrer tjenestene. Parallelt med dette har pasienter, brukere og pårørende fått styrket sine lovmessige rettigheter, og forventningene til tjenestene er store. Pliktene til helse- og omsorgstjenestene er blitt mer detaljerte, og det stilles klare kvalitetskrav.

Det finnes et gap mellom ønsker og ressurser. Det representerer en utfordring i fordelingen av offentlige velferdsgoder, mellom ulike tjenesteområder og innad i helsetjenesten. Som ombud møter vi mennesker som opplever at de ikke får innfridd sine behov og rettigheter, og som er misfornøyde med kvaliteten på tjenestene. Vi treffer de som ønsker seg mer, bedre, eller en annen helse- og omsorgshjelp enn de mottar. Vi forsøker da å lytte til hva den enkelte har å si, bringe klarhet i deres ønsker og erfaringer. Gjennom vårt arbeid vet vi at det er viktig og riktig at de som søker hjelp blir lyttet til, får god informasjon og at hjelpen i størst mulig grad tilpasses den enkeltes behov.

Vi møter mange som sliter med psykiske lidelser, og vi møter mange pårørende som berøres sterkt av at en av deres nærmeste har psykiske vansker. Det er krevende å være pårørende til en som sliter med psykisk sykdom.

Hva er så årsaken til psykiske lidelser? Det varierer fra menneske til menneske. Årsakene kan være slike:

  • Forhold som gir sårbarhet for å utvikle psykisk lidelse senere i livet
  • Forhold som bidrar til at en psykisk lidelse utløses
  • Forhold som bidrar til å opprettholde problemene


Sårbarheten for å utvikle psykiske lidelser kan være forbundet med arvelig disposisjon. Det er også økt risiko for å utvikle psykiske lidelser dersom man har somatiske plager som hjerte- og karlidelser, diabetes, kols, kreftsykdommer, nevrologiske lidelser, langvarige smertetilstander m.v.

Forskning viser at negative barndomsopplevelser er den sterkeste prediktoren for uhelse som voksen både somatisk og psykisk. En dårlig barndom kan vare hele livet.

For de som har utviklet en psykisk lidelse er det av stor viktighet å kunne motta god og omsorgsfull hjelp, uavhengig av om tjenestene gis på kommunalt nivå eller i spesialisthelsetjenesten. I dag tilstrebes hjelpen i større grad gitt på kommunalt nivå, og ofte må disse to tjenestenivåene samarbeide. Gis det riktig hjelp og gis det tilstrekkelig hjelp?

Mange sliter med uhelse av ulikt slag, med ulikt omfang og med ulik måte å mestre tilværelsen på. Vi møter også mennesker med store funksjonsnedsettelser, som oppgir å ha god livskvalitet. Forskere snakker om subjektiv og objektiv livskvalitet. Høy livskvalitet kan sees som en viktig beskyttelsesfaktor mot psykisk sykdom.

Hva så med de som står i fare for å utvikle psykiske lidelser. Har vi en samfunnsstruktur som i tilstrekkelig grad hindrer utviklingen av omfanget av uhelse? Gjør vi nok og gjør vi det riktige i forhold til å forebygge mot uhelse?

Som pasient- og brukerombud har vi et «følge-med-på» ansvar for at de helse- og omsorgstjenestene som gis er forsvarlige og av god kvalitet. Som ombud er vi også interessert i hva som er viktig for å unngå at vi får flere pasienter. Hvordan bør vi innrette samfunnet vårt for å hindre utviklingen av et økende antall mennesker skal bli belastet med psykiske lidelser?

Det er derfor grunn til å reflektere om vi gjør nok og om vi gjør det riktige. Dette gjelder både for de som allerede har psykiske lidelser, og det er relevant for å unngå at flere får psykiske lidelser. Det er i all hovedsak et samfunnsanliggende hvordan vi rigger vårt samfunn, hvordan det tilrettelegges for at vi kan leve våre liv som ivaretar den enkelte og som forebygger mot uhelse. Ifølge informasjon på HelseNorge er det gitt fem råd for økt livskvaliteten og sterkere psykisk helse, og disse er:

  • Knytte bånd
  • Være aktiv
  • Være oppmerksom
  • Fortsette å lære
  • Gi til andre

Med fare for å moralisere, kan vi som enkeltpersoner – gitt at vi har muligheten – tilstrebe å følge disse rådene og foreta kloke valg. I en juletid, som for mange representerer både glede og utfordringer, er det kanskje særlig grunn til å følge disse rådene. Og kanskje kan de benyttes som nyttårsforsett.


Torunn Grinvoll - Pasient- og brukerombud i Vestfold

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags