Margit er i hundre for saniteten: – Få opp farta damer. Vi har mye å gjøre!

KVINNER: - Sanitetskvinnene står på barikadene for kvinners helse og livsvilkår som aldri før. Ved å kjøpe et ris med fjær, gir du et bidrag til et meget viktig arbeid, sier Margit.

KVINNER: - Sanitetskvinnene står på barikadene for kvinners helse og livsvilkår som aldri før. Ved å kjøpe et ris med fjær, gir du et bidrag til et meget viktig arbeid, sier Margit. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Snart 100 år gamle Margit Asbjørnsen tripper utolmodig i gulvet på bygdehuset på Falkensten. Fastelavn nærmer seg.

DEL

Siden 1946 har Margit Asbjørnsen buntet sammen bjørkekvister og satt på fjær. Den gang var det vanlig å hogge hodet av og ribbe noen høner hjemme på gården for å sikre fjær. Søndag markerer vi både fastelavn og morsdag. Som i alle tidligere år siden andre verdenskrig har Margit vært på dugnad for å sikre inntekter til gode tiltak i lokalmiljøet og til forskning av sykdommer som oftest rammer kvinner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GLIMT I ØYET: Du blir glad når du møter Margit Asbjørnsen, en ja-kvinne som i et langt liv har jobbet for at andre skal få det bedre. Og hun er fortsatt like aktiv.

GLIMT I ØYET: Du blir glad når du møter Margit Asbjørnsen, en ja-kvinne som i et langt liv har jobbet for at andre skal få det bedre. Og hun er fortsatt like aktiv. Foto:

Vedkubber i ovnen

98-åringen bor alene i huset sitt ved Vikveien. Da Gjengangeren kom på besøk, lignet veien vest for Borrevannet mest på en lang skøytebane. Røyken krøllet seg rolig opp fra pipa. Margit hadde lagt noen vedkubber i ovnen for at gjesten ikke skulle fryse. Med gode brodder under skoene, og med to staver med pigger, ser hun ikke på glatta som en utfordring.

– Jeg har noen kilometer å gå fram til og tilbake fra bussen på Falkenstensveien. Ikke det at jeg tar bussen så ofte nå om vinteren, men avstanden er foreløpig ingen utfordring. Heldigvis har jeg gode venner i saniteten som kjører meg til møter og til butikken. Jeg klarer meg godt, forteller kvinnen, som var med på å starte Falkensten sanitetsforening i 1953. I 1946 ble hun med i saniteten på Nykirke.

Omsorg for andre

Kvikk i beina og enda kvikkere i hodet. Margit Asbjørnsen følger med på nyhetene og irriterer seg over alle overgrepene og all urett mot barn og kvinner verden over.

– I saniteten tar vi vare på mennesker som trenger oss. Når du kjøper et fastelavnsris bidrar du til å gjøre en forskjell for et medmenneske, sier Margit.

– Jeg kan ikke forstå at så mange mennesker har det vanskelig i et så rikt land som Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BUNTER: Her bunter Margit Asbjørnsen sammen bjørkeris. Sanitetskvinnene har hver sine oppgaver under dugnaden på Fakensten.

BUNTER: Her bunter Margit Asbjørnsen sammen bjørkeris. Sanitetskvinnene har hver sine oppgaver under dugnaden på Fakensten. Foto:

Folk som kjenner Margit godt, forteller at hun egentlig bare har en eneste svakhet. Hun er utålmodig, og ting skjer ikke raskt nok. Det kan bli en utfordring for andre, som når sanitetskvinnene er samlet til dugnad med fastelavnsris.

Sover ikke bort dagen

– Jeg står opp hver dag klokka sju. Før frokosten henter jeg avisa i postkassa. Jeg er opptatt av lokale nyheter. Ting som skjer rundt om i verden får jeg med meg gjennom TV. Så kan jeg ikke klare meg uten Borrevannet, sier Margit. Fra stuevinduene ser hun ned på det islagte vannet og videre mot den nedlagte pumpestasjonen på motsatt side.

– Jeg tenker aldri på å flytte fra Vikveien. Over veien er jeg oppvokst på gården til foreldrene mine. Vi hadde to hester og fire kuer, og jeg var eldst av fem søsken. Nå driver den ene broren min gården. Han er 89 og forsyner meg med ved og pløyer potetåkeren min.

Bader alene

Om sommeren går hun ned til odden sin for å bade. Helst to ganger om dagen. Sesongen varer fra mai til ut i september.

– Er kalde bad godt for helsa?

– I alle fall helt nydelig.

– Bader du alene?

– Ja. Hvem skal jeg få med meg?

Baker til skolefrokost

– Sanitetskvinnene bekjemper ensomhet og inviterer alle med, og vi sørger for at minoritetskvinner får praktisert norsk, forteller Margit.

To ganger i året inviterer sanitetskvinnene til skolefrokost. Barna på Falkensten sier «Ingen frokost uten de hjemmebakte rundstykkene til Margit".

– Barn trenger omgang med trygge voksne, mener 98-åringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KAKER: Margit Asbjørnsen elsker å bake, og her har hun varmet noen godbiter på på ei rist over vedovnen.

KAKER: Margit Asbjørnsen elsker å bake, og her har hun varmet noen godbiter på på ei rist over vedovnen. Foto:

– Jeg elsker å bake. Både brød, rundstykker og kaker, sier hun, og spretter bort til vedovnen der hun på ei rist varmer sin egen kake med eggekrem som er klar til servering. Den smaker rett og slett helt fantastisk.

Sunn mat fra egen hage

Solbær, epler, plommer og poteter henter hun fra egen hage. Et sunt kosthold er nødvendig for god helse, og Margit lager hver dag middag til seg selv med fisk eller kjøtt, grønnsaker og poteter.

– Og matlysten?

– Jeg er i aktivitet hele dagen, så matlyst er null problem.

Margit var godt over 80 år første gang hun gikk fottur over Hardangervidda sammen med ei dansk venninne. Med årene har hun pustet inn mye norsk høyfjellsluft på vei fra den ene turisthytta til den andre.

– Turen opp på fjellet går greit, og Hardangervidda er flat, men på veien ned igjen må jeg være litt forsiktig, sier Margit, og tenker på alle de vintrene hun sparket rundt til folk på Falkensten for å selge fastelavnsris. I godt voksen alder har hun også flere ganger danset opp til Gaustatoppen ved Rjukan og ned igjen.

– Vi har så utrolig mye fin natur i Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NATUREN: Margit Asbjørnsen lever i pakt med naturen. Her åpner hun kjøkkenvinduet for å mate alle småfuglene som tripper rundt på brettet.

NATUREN: Margit Asbjørnsen lever i pakt med naturen. Her åpner hun kjøkkenvinduet for å mate alle småfuglene som tripper rundt på brettet. Foto:

Et ja-menneske

Margit er kvinnen som alltid sier ja. Ingen utfordring er for stor inntil det motsatte er bevist. Hun ramser opp navn og alder på barnebarn og oldebarn. Noen bor i England og noen i Sverige, men om sommeren søker de roen og tryggheten hos oldemor.

– De to eldste oldebarna mine er tvillinger og 19 år. Vi har god kontakt, og vi elsker roturene sammen på Borrevannet. Vi nyter stillheten og naturen, kanskje fisker vi litt også, sier Margit. Hun sitter på en betydelig eiendom mot Borrevannet. Hjertet til Margit banker for at et oldebarn kan bosette seg ved Vikveien den dagen hun selv ikke er der lenger.

Feiler meg ingenting

For noen år siden kjøpte Margit seg en ny elektrisk gressklipper. Den gamle uten noen form for motor ble pensjonist. Den nye kom i hus fordi Margit tenkte at en dag må kanskje andre hjelpe til med klippingen.

– Nei, det feiler meg ingenting, men unntak av at jeg hører og ser dårlig. Så har jeg noen hjelpemidler, sier Margit, som mest av alt i god sanitetsånd ønsker å hjelpe andre. Før jul vasket hun ned hele huset sitt fra tak til gulv. Er du 98 år og bor alene på Vikveien, må du kunne klare såpass. Pluss det å være et medmenneske for andre.

Artikkeltags