Koronapandemien ble som alle vet, en tung tid for mange. Mange følte på ensomhet og utenforskap. I ettertid er det lett å se at mange søkte selskap i en hund. At isolasjonspålegg under pandemien også medførte en økning i atferdsproblemer for hunder er også en side av dette, men det skal jeg ikke si noe mer om her.

For mange var det veldig praktisk å oppfylle hundedrømmen når man uansett måtte ha hjemmekontor. Jeg tilhører denne gruppa, og var så heldig å kunne skaffe meg en Finsk lapphund helt på tampen av pandemien.

På landsbasis regner man med at nyregistrerte rasevalper i Norge gjennom Koronapandemien nesten fordoblet seg, og da har man ikke tatt med blandingsraser (som ikke registreres).

Veldig mange nye valper i denne perioden fant hjem hos familier som ikke har hatt hund før. Det har aktualisert fokus på «hundejuss». Og stadig vekk hører vi om situasjoner som har satt hund, hundehold, hundeeiere og ikke-hundeeiere på prøve.

Uansett er det slik at også folk som ikke har hund, bør sette seg inn i reglene. Det er dessverre mange mennesker som misforstår reglene om hundehold og som til dels har kraftige meninger om hundehold. Noen ganger treffer kritikken, men stadig vekk treffer kritikken litt feil, fordi man ikke har klart for seg hvilke regler som gjelder.

De fleste hundeeiere er klar over at det er en del mennesker som rett og slett er redde for hunder, selv om det rent statisk er svært få eksempler på at hunder er farlige for mennesker. Derfor er det også strenge straffesanksjoner for hundeeiere som ikke overholder reglene for hundehold.

De fleste forhold rundt hund er lovregulert i en eller annen form. De fleste reglene finner vi i lover som gjelder hele landet. Det er imidlertid også en stor del av reglene som er regulert i egne lokale forskrifter, som fastsettes av kommunen.

I Horten kommune er det «Forskrift om hundehold, Horten kommune, Vestfold» «hundeforskriften» som gjelder.

Den er det lurt å sette seg godt inn i, enten du har hund eller ikke. Den regulerer for eksempel båndtvang, bjeffing og plikt til å fjerne hundens ekskrementer.

Ved siden av den kommunale hundeforskriften, er det særlige «Lov om hundehold» fra 2003, «Hundeloven», som gir de de viktigste reglene for hundehold. For å få totalbilde, må disse regelsettene ofte leses i sammenheng.

Båndtvang

Hundeloven gir generelt rammen for båndtvang. Perioden med båndtvang i Norge er 1. april til 20. august. Men det er kun den generelle regelen. Mange tror at reglene om båndtvang skyldes hensynet til mennesker, men det er det altså ikke. Den generelle båndtvangsregelen har sitt grunnlag i at hundene ikke skal forstyrre livet i naturen, i de perioder hvor dyrelivet er spesielt sårbart.

Men i Horten kommune er det båndtvang for hunder hele året i bestemte områder.

I § 3 heter det:

«Horten kommune skal hunder, utover den lovfestede båndtvangen i perioden 1. april til 20. august, holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet slik det framgår av punktene a) til e):

a. hele året i og i tilknytning til boligområder og handleområder.

b. hele året i parker, anlegg for lek, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler og barnehager.

c. hele året i følgende offentlige friluftsområder: Karljohansvern (Hortensskogen, Vollen og Møringa), Lystlunden og Borreparken.

d. hele året på Kyststien.

e. i sesongen for disse aktivitetene: på og ved anlegg for idrett og sport, på offentlige badestrender, i lysløyper og i beiteområder.»

De fleste hundeeiere er nok enig i at disse reglene er fornuftig og de ville antakelig ikke holdt hunden sin løs i slike områder uansett. Men, som vi ser kan det by på utfordringer å finne områder i Horten hvor en hund faktisk kan løpe fritt. Det vil i så fall være i perioden mellom 20. august og 1. april, og i de områdene som ikke er nevnt ovenfor. Da gjelder det å lese forskriften nøye. Og selv om det ikke er båndtvang så påligger det hundeholderen å opptre aktsomt og ta hensyn til omgivelsene (Hundeloven § 3):

«En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Blant annet skal hundeholderen søke å avverge at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre».

Men altså, det er viktig å huske på at det er egne kommunale regler for båndtvang for de enkelte kommuner. Har du for eksempel sjekket reglene for hyttekommunen din?

Da er det mulig du får deg en overraskelse.

En sak fra fjellheimen et sted i Norge, forteller om en sprek dame som på biltur over fjellet, utenfor den generelle båndtvangperioden, tok med seg sine to veldresserte settere på skitur. Hun fulgte et skispor innover en øde fjellvidde med en setter på hver side, uten bånd. Etter en times tid ble hun stoppet av lensmannen på snøscooter som ila henne kroner 8000 i bot pr. hund. Hundeeieren protesterte kraftig og viste til at det ikke var båndtvang på denne tiden av året. Lensmannen, på sin side, tok rolig opp de kommunale hundeforskriftene for denne fjellkommunen og viste dem til skiløperen. I disse forskriftene var det regulert at det var båndtvang i merket skispor og innenfor 50 meter på hver side av skisporet. Eieren ble passe paff og måtte motvillig akseptere bøtene.

Så, sjekk reglene for båndtvang på stedet du er før du slipper hunden (selv om det ikke er mennesker i mils omkrets og alt ellers ligger til rette for at hunden kan løpe fritt).

Forlate hund utenfor butikken

Hva med hunder som bindes fast på utsiden av butikken eller lignende, og forlates? Er det lov da?

Nei, det er det ikke. Hundeloven § 5 har en egen bestemmelse om dette med å forlate en bundet hund foran inngangspartiet for bygninger som er åpen for allmennheten. Det er forbudt. Det samme gjelder det å forlate bundet hund ved lekeplasser.

Det kan være en ide å minne en uvitende hundeeier om dette, dersom du støter på en slik situasjon. Men, gjør det helst på en vennlig måte.

For den uvitende hundeeier er det lurt å merke seg at man kan få bot for å bryte regelen, selv om det typiske nok vil være en advarsel først. Og her som ellers, er det politiet som håndhever reglene, ikke en irritert forbipasserende.

Løs hund

Dersom uhellet skulle være ute og hunden stikker av, hva da?

Da er det greit å vite at hovedregelen er at «enhver» kan oppta hunder. Det er normalt det hundeeieren selv ønsker også. De fleste hunder er merket med navn og telefonnummer på halsbåndet eller i selen. Og de som er spesielt tec-interesserte har også «chippet» hunden, hvor hundens ID kan leses av i nakken dens.

Jeg må innrømme at jeg selv opplevde en slik situasjon for ikke så lenge siden. Hannhunden vår rømte, heldigvis ikke så langt (det var visst en tispe i nabolaget med løpetid) og samtidig hadde han klart å slite av navnetaggen. Mens vi lette etter ham, tok finneren av hunden raskt kontakt med politiet, som hentet den umerkede rømlingen. Politiet kunne bruke sitt chipavlesersystem og finne oss som eiere, slik at vi kunne hente den umiddelbart. Ganske praktisk. Selv om vi som eiere blir ganske flaue (ved siden av å være veldig bekymret) når hunden rømmer slik, er det hvert fall bra at det ikke skaper alt for mye bryderi og at eierne kan finnes raskt. Det hører også med til historien at det var god letehjelp gjennom Facebook.

Farlige løse hunder

Som nevnt er dette et svært sjeldent fenomen. Men, man må være klar over, både de som har hund og de som ikke har hund, at loven faktisk gir hjemmel til «enhver» å avlive hunden i helt spesielle og farlige situasjoner. Hundeloven selv beskriver situasjonen slik (i § 14 bokstav d):

«d. Enhver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar fare. Det samme gjelder hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadde dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.»

Bestemmelsen har klare likhetstrekk med de vanlige nødrett- og nødvergereglene i straffeloven. Men, la meg understreke: Alle håper jo at man aldri kommer i en slik situasjon, og de aller fleste vil statistisk sett heller aldri oppleve det.

Og til slutt; husk at det alltid er lov for alle å være greie mot alle hunder, ikke bare sine egne. I hundelovens formålsbestemmelse er det nedfelt slik:

«Det sivile samfunn, både enkeltpersoner og organisasjoner, har ansvaret for innenfor lovgivningens ramme å utøve og legge til rette for et positivt og samfunnsgagnlig hundehold, til glede for den enkelte hundeholder.»

Voff, voff!

Rino S. Jørgensen
Advokat i Horten