– Havna, i elegisk solnedgang

Av

Ja da har jæ endelig fått satt mæ ner for å få lufta ut noen betraktningær om havnas framtid og utvikling etter at kommunestyrets flertall har vedtatt full utbygging.

DEL

MeningerTia har vært så knapp i det siste, med bygging av utedass på hytta i Hjartdal, øvingær og spellingær med forkjellige kånstellasjonær av strengekammeratær og mye kløing på knottbitt og myggstikk.

Kommunestyre' ja. Dem har debbatert og vedtatt en bokstavelig talt himmelstormandes utbygging av Hortens havneomeråde. Himmelstormande i den forstand atte det ikke lenger ser ut te å værre no grense for høyt det kan byggas, bare gjennomsnittet blir fire etasjer. Da kan det jo bli sabla høyt under taket enkelte plassær og for at det nye hotellet på Rustadbrygga ska kunne seas te Fredrikstad, Moss og Son og kunne kallas et signalbygg, ja da må det værra høyt.

Jæi nevnte kommunestyre'. En mistanke har plassert sæ inni mæ om at flesteparten av dem som sitter å fyller en plass ikke har tenkt en enaste, sjølstendig tanke om åssen byens ansikt mot fjor'n ska se ut, men kun basserær sin politiske løpebane på hva partiledelsen te enhver tid mener og hva arktitektær og framtidsutviklerær strekær åpp. Jæi ær nesten sikker på at avdøde Tore Larsen fra SV har gjort minst ett hallingkast allerede åver planene om åtte etasjer med hotell. Det ække mer enn to år sia han og vi trudde vi hadde fått kværka di planene.

Det ær mange som har snakka om Horten som en rar by - og jæi kan værra enig i det. På søttitallet reiv dem ner en hel bydel med gammal bebyggelse for å gi plass te en storstilt utbygging ner mot havna. Detta lå brakk i 20-30 år og den enaste som hadde glede av det hærværke' var vognmann Harry Bjerke som eide hesten som beita gratis der. Etter mange år kom altså Sjøsiden, nok et vellykka og estetisk sjakktrekk i Horten.

Det snakkas om at den utbygginga vi har foran vårs nå åsså kan ta innpå trædve år før det ær færi. Jæ antar at undertægnede har fløtta under torva på kjærkegår'n og slepper å se slutten på det sjakkspellet. Men når vi snakkær om rar by, så leita Gjengangær'n fram to avdanka ordførerær som savna rampelyse' så mye atte dem børsta støv og kjingelvev av planer om ei bru over fjor'n igjen. Vel ut i fra den tankevirksomheten som har foregått hos dem to høyregutta så kan det se ut som om dem har lest sæ åpp på historier fra Lyn-Gordon på 30-tallet. Det enaste som manglær nå ær at ordfører Karlsen hentær fram planer om tunnell fra færja, gjennom Åsen og te E-18, når vi først ær i gang med gamle planer lissom.

Flere partier og politiske lederær har snakka om viktigheten av å ha med folk på planene om utbygginga av havna. Vel å bra det, men et utspell fra Høyre tre da'r før kommunestyremøtet om at folk må angasjere sæ ær noe seint. Han burte ha fått med sæ at folk har vært angasjert i årevis, men å se og lytte samtidig ær kanskje i vanskligaste laget. Folk ær angasjert, det viser all skriving i avisa og på flere fæisbukk-sier. Med motsatt fortegn har det vært mye virksomhet i fora som Handelstand, Horten#love, næringsrådet og andre mer eller mindre hallelujautvalg hvor stemningen har vært, ja himmelstormande og kaffin velsmakandes.

Når det gjelder noen av dem såkalte utbyggerane skal jæ ikke nok en gang gå innpå sammenblanding mellom en eventuell himmelsk gud og guden mammon, men det ær vært å mærke sæ et oppslag i lokalavisa vår 8. mai, om WA-entreprenør, som ær en del av WA-gruppen, som eies av Kaldnes AS og CM-gruppen, (hvis ingen har bytta navn sia sist) sliter med bokføringa. Sjøl sliter jæ med å se forskjellen på rødt og grønt og tyttebæra, men dissa gruppene, som skal stå for mye av utbygginga i havna, sliter veldig med forskjellen på 10 millioner i overskudd og 4 millioner i underskudd. Det kan tyde på at det er lettære å se det vakre lysande enn det blinkande røde.

Den etterhvært så senile franske presidenten Jacques Chirac, bomma litt da han på nittitallet følte han måtte sjekke om dem franske atomvåpna virka og fyrte av et lite show i Stillehavet - det var jo så lenge sia sist. Sjøl så smakte jæ'kke fransk rødvin før langt utpå 2000-tallet. Det ær ingen fremmed tanke for mæ å bruke båikått som virkemiddel når det ær noe jæ ikke likær. Herr ordførær, du ska'kke se bortifra at du kan se bortifra mæi som en nyter av portalbygg, signalbygg, glass og betong og en mur mot fjor'n.

Det kan værra flottære å sitta på utedassen i Hjartdal å kikke på gamle foto av Horten som den var eller se på utsikten fra Nutheim og ut åver Flatdal hvor lyset skiftær flere ganger om da'n og kunstnera finner vakre motiver.

Det ække sikkert motiva blir like vakre i Horten havn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags