I de gode, gamle dager, da strømprisene duppet ned mot 20 øre kilowatten, fikk Harald Moskvil sysle med sitt flisfyringsanlegg på Nykirke i fred.

Et par ganger i uka var han innom og sørget for at fyrkjelen sendte ut vann som holdt 80 grader i rør til 14 husstander i bygda, til brannstasjonen på nabotomta, til Grøteig-bygget og barnehagen.

Selger til 36 øre kilowatten

Snart legges rør til Fagerheim nye skole og boligfeltet i Sletterødåsen.

Det betyr likevel ikke at Nykirke biovarme AS kaster så mye av seg i kroner og øre. De langsiktige avtalene med det offentlige er verdt 36 øre kilowatten – ett øre mindre enn kraftkommunen Tokke har garantert for sine innbyggere.

Prisen blir høyere i 2022, men vil likevel ikke komme i nærheten av de astronomiske summene som har preget kraftbørsen denne høsten.

Harald Moskvil har ikke brukt ei krone på markedsføring av Nykirke biovarme AS, men nå får han henvendelser fra folk fra nabokommunene.

– Det er helt klart at de ikke har satt seg inn i hva dette egentlig er. Varmen fra flisfyringsanlegget går i rør ut til kundene. Å legge rør til Tønsberg blir jo ikke aktuelt, sier Moskvil med et smil.

Dette er lokal kraft, men det forutsetter at mottaker har lagt opp til vannbåren varme i sitt hus, og at det ikke ligger for langt unna.

LES OGSÅ: Så mye mer gir Nav Horten i støtte til å betale strømregninger

Ikke så billig for privatkunder

Privatkundene på Nykirke har ikke så gunstig avtale som brannstasjonen og skolen, men får en strømpris 10 prosent lavere enn markedspris, medregnet nettleie. Da strømprisen var på den høyeste tidlig i desember, betalte disse en krone og femti øre pr. kilowatten.

Flisanlegget tar imot trevirke fra nærområdet og nabokommunene. Med den store mengden det er av tørrgran i Vestfolds skoger de siste to somrene, er ikke Moskvil bekymret for å gå tom for brensel.

Anlegget produserer rundt 600.000 kilowatt i året. Maksimal kapasitet er 750 kilowatt, tilsvarende 100 peisovner.

5 millioner kroner har Harald Moskvil investert i anlegget over en tiårsperiode, med støtte fra Innovasjon Norge. Den største kostnaden ligger under bakker. Med arbeidspenger koster det rundt 2000 kroner meteren å legge rørene fra anlegget fram til tanken i folks boliger.

LES OGSÅ: Da Ole skulle bygge på huset, fikk han råd av Håkon: – Det sparte meg for 144.000 kroner

Går med underskudd

En titt i regnskapstallene viser at Nykirke Biovarme går med underskudd, selv om Moskvil ikke tar ut lønn.

– Nei, jeg tjener ikke så mye penger på det. Heller tvert imot.

Han er åpen på at dette er den dårligste økonomiske investeringen han har gjort – så langt.

– Jeg trodde da jeg startet opp rundt 2008, at strømprisene i årene framover ville stige mer enn de faktisk gjorde. Jeg bommet på det. Det tar lengre tid enn jeg beregnet å komme skikkelig i gang, men nå legges det ny ledning til nye Fagerheim skole. I framtida kan vi utnytte ledningen som ble lagt til en gamle skolen til nye boliger som en dag kan bli bygget der, sier han.

Minianlegg på gården

Ideen til å etablere fyringsanlegget fikk han etter at han først laget en miniversjon på gården. Med dette anlegget og solceller på låvetaket, holder han strømforbruket på gården nede. Novemberregninga har ikke kommet enda, men i oktober brukte han 1200 kilowatt.

Det er ikke mer enn andre bruker på en leilighet.

– Motivasjonen for meg var å gjøre noe for miljøet, ikke bare snakke om å gjøre noe, sier Harald Moskvil, gruppeleder for MDG i Vestfold og Telemark fylkesting.

Nå er det stadig flere gårdsbruk som legger om til fornybar energi. At folk flest nå viser interesse for disse løsningene, ser han som et oppløftende tegn på at vi faktisk beveger oss i en miljøvennlig retning.