Fins det vanskelig tilgjengelig nyttbar dyrka mark i kommunen? Jan Nærsnes er en klok person. Kloke personer tar likevel, av og til, også feil. I hans partipolitiske meningsytring om «Byutvikling eller stagnasjon» kom han feil ut.

Les innlegget fra Jan Nærsnes her

Premisset er ingen realitet i kommunen. For det andre er premisset om at kommunens arealer til næring er under press fra verneinteresser, kulturarv og jordvern, å snu realitetene på hodet. For det tredje så er det ingen forhold i den reviderte kommuneplanen som kan underbygge Høyres påstand. Administrasjonen har avlivet den myten. Det blir også galt å angripe statsforvalter og fylkeskommunen. Forvaltningen gjør det arbeidet de er valgt til å gjøre og ivaretar vår felles arv. Takk til dem for det!

Alle kan ikke få i pose og sekk. Høyre er bekymret for kommunens store lån. Nærsnes og kommunedirektøren oppfatter dette som lite bærekraftig. Vi må ha mer inntekter til kommunen, sier Nærsnes. Det overdrives når påstanden er at MDG og noen få enkeltpersoner truer den økonomiske bærekraften i kommunen. Kommunen viser gang på gang at den setter næring og salgsvillige grunneiere fremst.

Det er fortsatt en uproporsjonalitet i tildelingen av arealer til boliger, men næring er også prioritert. Årsaken er boligbyggingens høye fortjeneste, og denne gruppens sterke press på kommunen. Administrasjons overambisiøse tiltro til befolkningsøkning bidrar ytterligere til denne uheldige utviklingen. Da oppstår det et unødvendig press på LNF-arealer, men også en fremtidig uunngåelig forfordeling av næringsarealer.

Skatt på eiendom (for næring og privatpersoner), gitt at alle de goder vi innvilger oss er nødvendige og ønskelige, er vel et strakstiltak som kan endre situasjonen noe. Nærsnes løsning på dilemmaet er også skatt, men gjennom nyetableringer, arbeidsplasser og lønn. Hvor mange elektrikere, rørleggere og sveisere, og hvor stort LNF-areal mener Høyre at vi må ofre for at det skal monne? Dette er ikke positivt, og prisen vi nå ser konturen av, vil vi alle bli belastet for.

Vedtakene følger fortsatt innfallsmetoden. Politikerne ber ikke om, og administrasjonen har ingen analyse eller en åpenbar klar strategi som viser hvordan og hvem som skal skape økt fremtidig verdiskapning. Vi greier ikke å bli attraktive nok. Våre politikere må hjelpe administrasjonen til å sette krav til hvem vi vil skulle la etablere seg her. Vi skal ha høykompetent, arealeffektivt, et betydelig verdiskapende næringsliv som lønner godt, og som selger miljøvennlige og bærekraftige produkter.

Løsningen vil gi nødvendig høyere skatteinngang, og kommunen trenger ikke lenger å grafse i LUG, Oslofjorden kommer på fote, vi stopper tapet av verdifull dyrka/dyrkbar mark og sikrer skogsområder som skal hjelpe oss med å redusere faren for klimakollaps. Kulturarven vil også kunne overleve.

Vi trenger å bli overrasket, men da må administrasjonen og politikerne velge nytt spor!