I snart ett år har Vladimir Putins Russland drevet en imperialistisk angrepskrig mot nabolandet Ukraina. Og hver dag øker det ukrainske folks lidelser gjennom blant annet bevisst bombing av sivil infrastruktur, som slår ut kraftproduksjonen, og gjennom dokumenterte massakre av sivilbefolkningen i okkuperte områder. Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, har gjentatte ganger tryglet og bedt om våpenhjelp fra omverdenen for i det hele tatt å kunne være i stand til å stå imot det russiske angrepet. Norge var heldigvis tidlig ute med å vedta å donere en betydelig mengde forsvarsvåpen til Ukraina.

Rødt har hele tiden vært imot å sende våpen til Ukraina, og SV var også de første ukene av krigen imot, men snudde etter hvert. SV er for øvrig fortsatt delt i synet på dette spørsmålet, og deres sannsynlige neste leder, Kirsti Bergstø, har vært imot hele tiden.

Hadde Rødts syn hatt tilslutning i Europa og USA, hadde Ukraina utvilsomt allerede vært et lydrike under Russland. Og hvilke land hadde så stått for tur for den russiske ekspansjonen, som bygger på drømmen om det gamle Sovjetunionens utbredelse og makt? Kanskje Georgia, Moldova, og hva med Finland?

Når Rødt ikke vil støtte Ukraina med det de trenger aller mest, nemlig våpen til å forsvare seg med, så må det skyldes partiets sterke motstand mot NATO spesielt og vestlig politikk generelt. Denne motstanden må jo ha gjort partiet politisk forblindet, slik at man faktisk sier nei til å støtte et folks rettferdige kamp mot en massiv undertrykker. Og hvor er det blitt av de solidariske tankene som vanligvis har preget ytre venstre når det gjelder å støtte frigjøringsbevegelser med alle midler mot undertrykkende regimer?

Som en følge av Russlands aggressive krig mot et naboland, så har Finland og Sverige søkt om medlemskap i NATO. Parlamentene i 28 av NATOs 30 medlemsland har til nå godkjent opptaket av Sverige og Finland i NATO, kun Ungarn og Tyrkia gjenstår. Stortinget sa ja til Finland og Sverige i NATO allerede i juni i fjor, men Rødt stemte imot og SV var i tvil. I dette meget viktige sikkerhetsspørsmålet for våre nordiske naboer og venner faller altså Rødt ned på samme standpunkt som Ungarns statsminister Viktor Orban og Tyrkias president Recep Erdogan foreløpig har inntatt!

Enhver krig vil før eller senere ende ved forhandlingsbordet, og da vil det være styrkeforholdet og situasjonen på bakken som vil avgjøre fredsavtalens innhold. Man kan jo tenke seg hvilket utgangspunkt Ukraina ville ha hatt dersom Rødts syn om kun å sende hjelmer, vester, sambandsutstyr og medisinsk utstyr hadde fått gjennomslag!