Arkeolog Ole Rojahn er helt sikker: – Her sto Norges første glassverk

GRUNNMUR: Kampesteinene må en gang i tiden vært en del av muren rundt glassblåseriet.

GRUNNMUR: Kampesteinene må en gang i tiden vært en del av muren rundt glassblåseriet. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Det er kjent at Norges første glassblåseri ble etablert på Falkensten, men ingen visste nøyaktig hvor. Ikke før arkeolog Ole Rojahn avslørte mysteriet.

DEL

I flere år har historieinteresserte klødd seg i hodet og lurt på hvor på Falkensten Jørgen Qvall etablerte Norges første glassverk rundt 1740.

Døde som en slagen mann

Jørgen Qvall var middelalderens svar på Olav Thon. Han klarte faktisk å bygge opp glassverket med et 380 kvadratmeter stort glassblåseri, men på grunn av utallige feider med bønder rundt Borrevannet og kreative konkurrenter, mistet han tillatelsen til å drive det.

Qvall døde som en frustrert og slagen mann i 1749.

EVIG SØK: Ole Rojahn ga aldri opp håpet om å finne stedet der Norges første glassverk ble etablert.

EVIG SØK: Ole Rojahn ga aldri opp håpet om å finne stedet der Norges første glassverk ble etablert. Foto:

Lette med Anders Rønningen

Hvor det 380 kvadratmeter store glassblåseriet har stått, har siden trigget nysgjerrigheten til historikerne.

Blant disse var arkeolog Ole Rojahn og historieforteller Anders Rønningen.

LES OGSÅ: Frp om Kyststien: Ikke nødvendigvis i strandkanten

For noen år siden tråkket de i terrenget ved foten av Veggefjell, uten at de kom nærmere svaret. De søkte resultatløst etter hustuftene etter Gamlegård, eller Sledavågen som gården het og glassverket.

Å stå midt ute i terrenget, med trær rundt seg, gjorde det vanskelig å få øye på de små forhøyningene i bakken.

Laserskanning ble redningen

Ole Rojahn har siden den gang skiftet yrke, men interessen har han beholdt. Da han var arkeolog registrerte han mange kulturminner. Når han har vært ute på Falkensten, har han hatt glassverket i tankene.

– Jeg er ganske sikker på at dette er glassverket. Jeg har målt dette til å være så stort eller muligens noe større.

Ole Rojahn

LES OGSÅ: Lokalhistorisk fenger i Horten

Da Statens kartverk la ut sitt kartmateriale på nett, øynet Rojahn nye muligheter. Plutselig fikk han et nytt verktøy.

Ved hjelp av laserskanning kunne han studere kart, med terrengets faktiske høyde – terrenget uten trær, busker, kratt, gress og løv. Målingene er svært nøyaktige og bare få centimeters høydeforskjell avtegner seg i kartmaterialet.

Glassverket på Falkensten

Første glassverket med privilegium i Norge.

Ble aldri noen ordinær produksjon, kun prøvedrift.

Nøstetangen som betegnes som landets første glassverk fikk sitt privilegium først etter at Jørgen Qvall hadde forsøkt å komme igang på Falkensten.

Den 30. august 1749 døde Qvall som en nedbrutt og fattig mann på Falkensten. Qvall er beskrevet som 1700-tallets Olav Thon.

Bare ett år etter at Qvall kjøpte Falkensten for 4102 riksdaler i 1724, søkte han om kongelig privilegium for anlegg og drift av glassverk på gården.

Han hadde tidligere arbeidet med tanken, men uten å lykkes. Søknaden ender til slutt på kongens bord som velger å utsette behandlingen av saken.

Det ble en betydlig kamp for Qvall for å få bygget glassverk på Falkensten. Qvalls oppdemming av nordenden av Borrevannet fikk naboer rundt Borrevannet til å gå løs på Qvalls damanlegg.

Krangelen med bøndene kom som en følge av at Qvall stadig demmet høyere i Borrevannets nordende, så vannet oversvømmet jordene.

Januar 1731 sender Qvall på ny sin søknad om å få anlegge et glassblåseri på sin gård Falkensten.

Da den striden fant sin løsning, kom Det Norske Kompani med brødrene von Langen på banen. De var i gang med å planlegge glassblåseri på Nøstetangen hvor de i 1741 hadde bygget en liten glasshytte.

De rettslige stridene tappet Qvall for penger og ressurser, og gjorde at han kom sent i gang med byggingen av glassverket på Falkensten. Av den grunn ble hans eksklusive privilegium i 13. juli 1742 opphevet.

Vi vet at Quall på det tidspunktet var i ferd med å sette opp glasspusteri og anlegg på Falkensten.

Dette glassblåseriet var intakt da det ble solgt til Det Norske Kompani 4. desember 1752, tre år etter Qvalls død.

Kilde: Borreminne

Synlige strukturer er nedtegnet i blått ved å sammenstille ulike luftfoto og laserkart. Det vi ser er rester etter vegger og ovner i glassverket.

Synlige strukturer er nedtegnet i blått ved å sammenstille ulike luftfoto og laserkart. Det vi ser er rester etter vegger og ovner i glassverket. Foto:

VED ELVEN: Her lå glassverket. Tett inntil elva Kvisla og Falkenstensveien.

VED ELVEN: Her lå glassverket. Tett inntil elva Kvisla og Falkenstensveien. Foto:

OVN: Arkeologen har registert ti steder det må ha stått ovner.

OVN: Arkeologen har registert ti steder det må ha stått ovner. Foto:

Ser ovnene flere steder

– Dette er kjempespennende. Det var kjent at glassverket hadde vært oppført nære Kvisla, elven som renner fra Borrevannet og ned til Falkensten. I dette tilfellet var det ved å studere et luftfoto og laserkartene at jeg ble sikker på at jeg hadde funnet glassverket, forteller Ole Rojahn på Borre historielags facebookside.

LES OGSÅ: Graver dypere i Steinsnes' historie

På det tørre høydedraget langs elva avtegner det seg en noe spesiell tuft. Til forskjell fra de øvrige tuftene har denne en svært uregelmessig form. Det som kan ha vært ovner framtrer flere steder.

Må ha vært et stort bygg

Ifølge Borreminne -92 skal glassverket ha vært forholdsvis stort, 380 kvadratmeter.

– Jeg er ganske sikker på at dette er glassverket. Jeg har målt dette til å være så stort eller muligens noe større, sier Rojahn og skritter opp på tuene på Falkensten.

Han leser terrenget på en måte vi uinnvidde ikke ser, men også for arkeologer kan det være vanskelig å få øye på tuftene når man står i terrenget.

Han viser også til det han mener må ha vært ovner. Til sammen ti stykker anser han at glassverket har hatt.

Oppdaget fjøs og ledegjerder for dyr

I tillegg til glassverket, mener han det må ha stått et fjøs hundre meter lenger øst.

LES OGSÅ: – Bedriften vår var som en stor familie

– Ut fra fjøstuftens ene kortvegg ser man tydelig på laserkartene at det har vært ledegjerder for dyr. I midten har det vært mulig å kjøre inn med en kjerre og laste for eksempel møkk, for så å kjøre det rett ut på åkrene nedenfor, en steinlagt vei fører ut fra midtpartiet. Den er ikke lett å få øye på, under gress og annen vegetasjon, sier han.

Artikkeltags