Geir Lenes: – Kommunens beredskapsplanverk for helse er under pari. Når retter administrasjonen og kommunestyret opp i tilstanden?

Av

Regjerningen oppnevnte en koronakommisjon. Den skal gjennomlyse håndteringen av Covid19-pandemien – nasjonalt, regionalt og kommunalt, både i forkant så vel som under krisen.

DEL

MeningerEn stor andel av beslutningene med betydelig økonomisk og sosial konsekvens er ufaglig forankret, og av politisk karakter. Pandemien koster oss flere hundretalls milliarder, en hel del konkurser, hundretusener uten arbeid og tapt læring. Det er lite sannsynlig at håndteringen fører til hoderulling. I beste fall kan den gi noe lærdom – det er det også sådd tvil om.

Koronapandemien bør være starten på å bygge en forenklet, samhandlende og konsistent planverk som budbringer tydelighet rundt grensesnitt, ytelser, risikoreduksjon og robusthet. Kommunen skal takle en total nedstengning, og samtidig forhindre hamstring av mat og medisiner, holde skoleundervisningen oppe og ivareta sårbare og utsatte barn, og beskytte eldre. Like viktig er det å ha et regime for å håndtere kommunens likviditet (lav skatteinngang og økte utgifter). Her har det til nå ikke eksistert et planverk.

Arbeidet må være bredt anlagt, og involvere og engasjere innbyggerne i Horten.

Vår kommune er sagt å ha stramme rammer, og kan knapt ha holdt liv i samfunnssikkerheten. Mangler kan forklares ved å henvise til fraværet av temaet i regjeringens tre politiske samarbeidsplattformer. En annen er at det ikke øves på alvorlige nok scenarier (som oftest rundt skrivebordet) og at det øves for sjeldent (annenhvert år). En tredje forklaring er et fraksjonert, komplisert og lite kreativt planverk. En fjerde forklaring kan være et inkompetent tilsyn.

KS har ikke avklart grensesnittene mot den sentrale helseberedskapsledelsen (nasjonale karantenebestemmelser, nasjonale og regionale beredskapslagre for smittevernutstyr/legemidler, prøvetakingsutstyr for smittepåvisning, undervisning etc.). DSBs kommuneundersøkelse (2019) viste til et betydelig forbedringspotensial. Ingen hadde forutsett behovet for veiledninger om hvordan samfunnets funksjoner kunne åpnes trygt etter en pandemi, drevet av et virus som det ikke fins beskyttelse mot.

Fylkesmannens tilsyn av kommunens beredskap i 2019 påpekte flere viktige mangler. Disse var ikke rettet opp i forkant av koronapandemien. Rapporten «Analyser av krisescenarioer» 2019 DSB med hendelsen scenario 5.1 Pandemi var nye føringer i forhold kommunens hendelse nr.14. Sykdomsutbrudd – pandemi (fra 2017). Det er uforståelig at de ansvarlige umiddelbart ikke foretok endring i planverket og i den strategisk/taktiske tenkning.

Kommunes beredskap planverk består av mange titalls dokumenter. Først etter støtte fra Fylkesmannen måtte kommunen gi etter for kravet om innsyn i pandemirelatert dokumentasjon. En smittevernplan (2019) med pandemiplan (2019), tilhørende tiltakskort og underliggende ROS-analyse (2017) ble fremlagt. Kontinuitetsplanen ble unntatt offentlighet, ikke fordi den inneholdt sensitiv informasjon eller at tilgang kunne utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet. Årsaken var at dette involverte en urimelig arbeidsinnsats for kommunen å sammenstille tilgjengelig informasjonen i datasystemet (CIM). Det er ikke troverdig.

ROS-analysen er utdatert og feil orientert. Beredskap blir da gal. Beredskap er aldri en forutsetning for akseptabel drift, men kun en tilleggbeskyttelse. Grensen for akseptabel/ikke akseptabel risiko mangler. Vi må ha kunnskap om redusert risiko som følger av tiltak (konsekvens- og sannsynlighets-reduserende). Det er ikke vist til den effekt beredskapen skal bidra med. Sårbarhet skal vurderes og tiltak beskrives. Det innebærer å vurdere om et systems leveranser og tjenester er robuste. Sårbarheten er ufullstendig og grovt vurdert, effekt er ikke målt. Korthuset raser når vaksinering blir uaktuell.

Smittevernplanen takler en tradisjonell influensa. Beskyttelsesbehovet for og et verdig vern av sårbare sykehjemspasienter er heller ikke skrevet inn i planen. Det er ikke redegjort for hvordan behovet for storskala prøvetaking for avklaring av smitte og smittesporing skal gjennomføres. Tilgangen til kompetente ressurser er kanskje beskrevet i kontinuitetsplanen.

Det foreligger heller ingen vurderinger om behov for lokalt lagret smittevernutstyr eller rullering av slikt utstyr eller lager for medisiner (lageret fins ikke). Grensesnitt mot og forventninger til de nasjonale beredskapslager/depoter er ikke definert. Det åpner rom for heroisk innsats, noe som er langt fra tilfredsstillende.

Når retter administrasjonen og kommunestyret opp i tilstanden?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags