1. mai-appell framført i Sentrumskirken: Som en leder i et politisk parti vil jeg takke dere alle for den innsatsen dere gjør i vårt samfunn. Det gjelder enten dere er i situasjoner som er vanskelige eller har bedre forhold i deres liv. Takk. En takk til kirken som har invitert LO i Horten til denne gudstjenesten og for at vi i arbeiderbevegelsen får dele noen tanker med dere på arbeiderenes dag 1. mai.

Arbeiderbevegelsen har valgt frihet, demokrati og solidaritet til sin parole i år.

Jesus stilte seg kritisk de de som hadde makt. Han gjorde det fordi han så at mennesker med makt -raskt kunne komme til å mene at andre mennesker ikke hadde samme verdi som dem og at de ikke var likestilte.

Når vi mennesker mener at andre mennesker ikke har samme verdi som oss kan vi handle på måter som er krenkende for andre. Vi kan være så overbevist om at vi har rett, -at vi går til krig mot medmennesker.

Krigen i Ukraina er et onde. Noen mennesker må slåss for sin frihet fordi noen andre mennesker tror at de har rett til å gjøre slutt på det demokratiet menneskene i Ukraina har skapt. Krigen har ingen evne til å skape liv.

Demokrati er å fordele makt. Det gode demokratiet sikrer at alle får sagt sin mening. Og spesielt lytter det gode demokratiet til de som har behov for hjelp. Ikke alltid rettferdig -men bra for de fleste av oss.

I den norske arbeidsmiljøloven -som er et produkt av et demokrati som vokste fram etter en krig -er det lagt stor vekt på at de som leder og de som utfører jobber -skal samarbeide for å finne de beste løsningene for felleskapet.

I dag er felleskapstanken truet av de som har makt. Vi ser at også i vårt land er noen av de som vi har valgt til å være ledere mer opptatt av sin makt og fordelene makt gir enn å tjene folket. Politikere har måtte gå fra sine verv fordi maktbegjær ledet de inn på veier som felleskapet ikke trenger.

Nasjonalt og kommunalt trenger vi mer enn noen gang ledere som tjener folket. Ledere som er villige til å sette andre foran seg selv. Og som Jesus være kritisk til makt hver eneste dag. Erik Bye, en av våre nasjonalskalder, sa: «hvis ikke politikerne forstår at de er folkets tjenere er demokratiet bare tullball»

For Jesus var makt å tjene, ikke herske. I den framtid som ligger foran oss må vi jobbe sammen for å løse ulikhet, fattigdom, klima og alle de andre forandringene som vil komme. Vil de politiske lederne i vår kommune kunne få det til? Vil de ta seg tid til å lytte til folket? Vil de ta seg tid til å kjenne hva historiene de hører gjør med dem? Vil historiene de hører bli grunnlag for politikk som trygger folket?

Vil de som er ansatt som ledere i kommunen bruke tid til å lytte og samarbeide med de ansatte som utfører tjenestene til borgerne – for å kunne skape de løsninger framtida trenger?

I en kommune er det de ansatte som utfører tjenestene folket trenger. Det er de ansatte som gjennom sine jobber sikrer at kommunen fyller de forpliktelsene den har.

Vil fagforeningene se hva de ansatte trenger for å kunne utføre sine jobber til det beste for felleskapet? Eller vil ledere i fagforeninger bli for opptatt av den makt de sitter så nært til?

Jeg har vært så heldig å få leve og bo sammen med unge mennesker som måtte endre seg. Det måtte de fordi de hadde startet på en vei som ville ødelagt dem. Dette var et bo og behandlingskollektiv for unge rusmisbrukere. Jeg står i evig takknemlighetsgjeld for det jeg lært av dem om endring. Et ordtak vi hadde på kollektivet var: «ord er billig - handling koster» Dette kravet var likt for voksne og ungdommer.

For å sikre frihet, demokrati, solidaritet vil det kreves handling. Vil arbeiderbevegelsen klare det i tiden som kommer? Vil arbeiderbevegelsen evne å lytte til folket å jobbe for makt til alle? Jeg håper at arbeiderbevegelsen med sine politikere vil mane til frihet, jobbe for demokrati og vise solidaritet.