Gå til sidens hovedinnhold

Fra forsvarsministeren: – Våre militære og sivile ressurser må jobbe sammen

I et innlegg i Gjengangeren 13. november, prøver forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo, å skape et inntrykk av at vi mangler begge deler. Det er jeg uenig i.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Styrket beredskap er en av regjeringens hovedsatsinger. Det er lagt ned et betydelig arbeid for å styrke den sivile og militære beredskapen i Norge, og det har gitt resultater. Samfunnets samlede motstandskraft er vår felles trygghet.

Les innlegget fra Torbjørn Bongo her

Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser. Endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser påvirker arbeidet med sikkerhet og beredskap. Derfor var den nye samfunnssikkerhetsmeldingen tett koordinert med langtidsplanen for forsvarssektoren.

Forsvarets viktigste jobb er å forsvare Norge. Den jobben er blitt enda viktigere de siste årene. Verden rundt oss er blitt mer ustabil. Derfor har regjeringen satset på Forsvaret i en årrekke for å forbedre beredskapen og vår operative evne. Reaksjonstiden er redusert for å bedre kunne møte dagens trusselnivå. «Grunnmuren» er styrket gjennom satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. Samtidig flyr, seiler og øver vi mer. Forsvaret har enkelt sagt blitt bedre rustet til å ivareta våre sikkerhetsinteresser under en krise eller i krig. Den innsatsen fortsetter i den nye langtidsplanen, som nå er til behandling på Stortinget.

Norske og allierte militære styrker er helt avhengig av sivil støtte i krise og krig for å kunne gjennomføre operasjoner i Norge av større omfang over lengre tid. Samtidig må sivilsamfunnet kunne lene seg på militære ressurser ved behov. Våre militære og sivile ressurser må jobbe sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig. Det er dette vi kaller totalforsvar.

Derfor er det så viktig sørge for bedre samhandling mellom de ulike beredskapsaktørene. Det har vi også gjort. Et eksempel på det er at samarbeidet mellom politi og forsvar er styrket. Et annet viktig eksempel er etableringen Nasjonalt cybersikkerhetssenter, et stort løft for Norges evne til å håndtere dataangrep. Dette gjorde vi fordi beredskap også handler om å forberede seg på nye trusler. Vi blir i økende grad utsatt for alvorlige digitale angrep.

Det er altså lagt ned et betydelig arbeid for å styrke den sivile og militære beredskapen i Norge, og det har gitt resultater. Det betyr ikke at vi er ferdige, eller at vi ikke kan bli bedre.

Norge skal være forberedt på å håndtere kriser, alvorlige hendelser og trusler, og arbeidet med sikkerhet og beredskap er noe denne regjeringen har hatt høyt på dagsorden. Samtidig er det umulig å sikre seg mot absolutt alt som kan skje.

Men vi skal hele tiden jobbe for å redusere risikoen fra et stadig mer komplekst, krevende og omskiftelig trusselbilde.

Kommentarer til denne saken